Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 18

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 18
20 ALMENN TÍÐINDI. að þýzkir verkmenn í liði sósíalista rynnu undir merki fjand- manna þýzkalands. — þetta styður það sem bent var á í al- menna kafla siðasta árgangs þessa rits, að stjórnendur rikjanna skirrðust styrjöld, með fram að minnsta kosti, af því þeir væru hræddir um, að hún hefði byltingar í för með sjer. Byltingamörk á núlegri skipun þegnfjelagsins. þegar aðrir eins menn og Bismarck mæla svo sem hjer var greint, þá er sem þeir heyri veðrahvin í lopti, þá má kalla, að þeir spái þvi, sem byltingamenninir sjálfir hóta. En svo taka og aðrir menn undir, vel hyggjandi menn, vinir mann- úðlegra framfara, sem taka eptir táknum timanna, sem sjá öðrum glöggvara annmarka aldarfarsins, mein sjálfrar hinnar kristnu þjóðmenningar. Einn af þeim fræðimönnum, sem flest- um þykir skara þar fram úr sem til rannsókna kemur um eðlis- ástand fjelagskipunarinnar, um lög hennar og stefnu, er rithöf- undurinn Henry George, { Bandarikjunum í Norðurameríku, sem fyr er nefndur. Elann hefir rekið aptur mörg kenninga- atriði hinna fyrri hagfræðinga eða auðfræðinga, t. d. i ritum sem heita «Progress and poverty (framfarir og fátækt)» og «Social problems (verkefni þegnlegs sambands)». því verður ekki neitað, að hann heldur hjer sumu sem fastast fram, sem er höfuðmergur i kenningum sósíalista. Hann tekur ekki einungis hart á misdeild auðs og gæða, en hann sýnir líka fram á, að hún hljóti að fara vaxandi, að fátækt og volæði hljóti að aukast að sama hófi, sem nýjar uppgötvanir flýti fyrir fram- leizlu allra muna, nema eignarásigkomulagið hverfi úr hinu forna fari. Hann leiðir mönnum fyrir sjónir (í hinu síðar- nefnda riti), hversu vandfarið þar sje með «vænan grip», þar sem þjóðmenningin er, með öllum uppgótvunum sínum og framförum. Hún hafi jöfnum höndum fundið aflvjelar til fram- leizlu og eyðileggingar. Menn geta nú á skömmum tíma — [>au eru þýdd á dönsku í Noregi, og heita: «Fremskridt og Fattigdom<i og «Samfundsspergmaah, og vjer þykjumst vísa þar til góðrar kynningar, er vjer ráðum löndum vorum til að kynna sjer þessar bækur.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.