Andvari - 01.01.1917, Qupperneq 82
74
Fiskirannsóknir
fAmlvari.
Auk fiskirannsókna fékst eg og nokkuð við að rann-
saka kúskel (kúfiski) og afla mér upplýsinga um hana
(sjá síðar) og gera ýmsar aðrar dýrafræðisathuganir,
skoðaði t. d. Edinborgar-bryggjuna vandlega í sjó,
til þess að vita, hvort eg yrði nokkuð var við tré-
œtuna í henni; fann eg hana ekki í henni. Loks mældi
eg hita og seltu í sjónum nokkurum sinnum.
Frá ísafirði brá eg mér einu sunnudag vestur í
Súgandafjörð, þvi að þangað hafði eg aldrei komið
áður. Fjörðurinn er ekki stór, 12 km á lengd og
mjög mjór (c. 1 km), nema úti í mynninu (milli
Galtarins og Sauðaness), þar er hann 3—4 km. Hann
er annars alleinkennilegur, því að utarlega ganga
tvær eyrar út í hann: Norðureyri að norðan og Suð-
ureyri litlu innar að sunnan (vestan). Norðureyri
lokar firðinum til þriðjungs og rélt innan við hana
er breitt rif eða grynning, sem nefnist Skerið, og er
að eins skilið af mjóum ál frá minna skeri, sem
verður landfast við Suðureyri um fjöru. Bæði skerin
fara í kaf um ílóð. Fyrir utan skerin er fjörðurinn
allur fremur grunnur, en þó vel skipgengur inn að
báðum eyrunum, en fyrir innan þau er hann allur
mjög grunnur og varla skipgengur, nema með vest-
urlandinu yzt, þar er mesta dýpið, 4—5 faðma og
gengur inn í það áll sá (eða sund) er fyr var getið
og er hann 3 fðm. um fjöru og svo mikill straumur
í honum, þegar hörðust eru sjávarföllin, að mótor-
bátar hafa varla á móti. Inn með Norðureyri gengur
annar áll, djúpur fyrst, en grynnist smámsaman og
breikkar, svo að hann verður óskipgengur.
Inn fyrir skerin gengur af fiski aðeins þyrskling-
ur, sandkoli og marhnútur og síld við og við. K.ú-
skel finst þar ekki, en kræklingur er í Skerinu.