Búfræðingurinn - 01.01.1941, Qupperneq 58

Búfræðingurinn - 01.01.1941, Qupperneq 58
54 BÚFRÆÐINGURINN Við gröft á minni skurðum er aðeins ástæða til að efstu stungu sé kastað af kvíslum en neðri stungunum kastað beint af skóflum, og skal þá standa á neðri stungunni, meðan grafið er. « Byrjað sé á hverri stungu frá hliðunum beggja megin frá, ef ruðningur er látinn á báða bakka, ella þeim megin frá, sem ruðningur er lagður. I samfelldum svarðarjarðvegi, þar sem jarðvatn er lítið, er ekki nauðsynlegt að moka því, sem upp treðst og molnar af hnausum, við hverja stungu, en ella er það gert, og við það verk notuð malar- eða steypuskófla. Botnrennu skurðsins og réttum botnhalla er gengið frá í lengri færum, og er sniðið fyrir tii hliðanna með stungu- skóflu, en l)otnflötur jafnaður með steypuskóflu. Sé vatnsrennsli í skurði, sem verið er að grafa, þarf sérstak- lega með að fara, svo það tefji ekki verldð. Það má aldrei renna yfir stunguna í allri breidd skurðsins, því þá verður stungan að mykjukenndri leðju, sem verður að moka. Sé eklci hægt að veita vatni, sem leitar í skurðinn, af sér, meðan grafið er, og eins ef vatn kemur upp í skurðinum sjálfum, skal því alltaf haldið í rás með öðrum bakkanum á þann hátt, að þegar búið er að taka tvær hnausaraðir meðfram lionum, þá er stungið fyrir næstu stungu og ein hnausaröð tekin upp af henni, svo vatnið geti haft þar rás sína meðan efri stungan er tekin. Þannig er vatninu haldið með hvorum bakkanum, sem betur þykir henta, án þess að verkið tefjist af því. Þegar klaki er í jörð, þurfa halcarnir að vera vel yddir og af íshöggsgerð annað liöggið. Fleygarnir, sem notaðir ern, gildir og úr stáli, vel beittir. Aulc þess er gott að hafa öxi á löngu skafti. Með þessum verkfærum má fá góð vinnu- afköst, og ekki minni en í þíðri jörð, þó klaki sé 20—30 cm. Eftir að snúrað hefir verið fyrir, þá er merkt fyrir skurð- brúnum beggja megin með beittri slcóflu eða öxi, svo vel, að augljós sé brún skurðsins á allri línunni. Þá er öðru megin liöggvin mjó rauf gegnum klakann. Eftir að það hefir verið gert á allri færunni, þá er hægt að beita fleygunum, og er jarðvegurinn klofinn í stórum stykkjum. Stærð þeirra fer eftir því, hver aðstaða er við upptöku þeirra. Bezt er að nota við það steingálga með grjóttöng, en hafa ísífæru á stöng til að
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216

x

Búfræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Búfræðingurinn
https://timarit.is/publication/696

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.