Árbók VFÍ/TFÍ - 01.06.2010, Qupperneq 310
leyfi Björgunar frá árinu 1990 þrisvar á meðan á matsferlinu stóð, í febrúar og nóvember
2006 og í september 2008. í lok og kjölfar matsins veitti Orkustofnun átta leyfi til efnis-
töku af hafsbotni í Faxaflóa og innfjörðum hans, þar af fjögur leyfi til tíu ára. Hér á eftir
verður í stuttu máli greint frá efnistökusvæðum í Hvalfirði, Kollafirði og við Syðra-Hraun.
Hvalfjörður: Uppdæling á möl og sandi af hafsbotni utan hafna á íslandi hófst árið 1963
vestan í Hvalfjarðareyri (10. mynd). Fyrirtækið Björgun, sem hóf uppdælinguna með
sanddæluskipinu Sandey, sem keypt hafði verið árið áður, hafði gert samning við land-
eiganda á Eyri um efnistökuna. Nokkru síðar færðist uppdælingin út fyrir netlög, á
efnistökusvæði sem nefnt er Eyri. Efnið þaðan var notað í steypu og einnig í fyllingar, en
reyndist alkalívirkt. Árið 1997 ákvað iðnaðarráðuneytið að banna efnistöku í fimm ár á
svæði sem væri í 1 km radíus út frá Hvalfjarðareyri, en við það lenti stærsti hluti
efnistökusvæðisins innan bannsvæðisins. Því var lítið efni tekið þar á árunum 2000-2009,
eða einungis 815 m3. Björgun sótti um leyfi til efnistöku á svæðinu árin 2009-2019, en
Orkustofnun veitti ekki leyfi. Björgun hóf efnistöku aðeins utar í firðinum um 1965, á
svæði sem nefnt er Kiðafell (10. mynd). Þar var lengst af tekið steypuefni, en efnið reynd-
ist alkalívirkt, svo í dag er einungis leyft að nota það í steypu að einum þriðja á móti
óvirku efni. Efnið er einnig notað í fyllingar. Árið 2005 var efnistökusvæðið orðið mjög
stórt eða um 100 ha að stærð. Á árunum 2000-2009 voru teknir á svæðinu alls um
1,36 millj. m3. Orkustofnun veitti Björgun í júlí 2009 leyfi til tíu ára, til töku allt að
2.045.000 m3 við Kiðafell (14. mynd). Frá því efnistaka hófst við Kiðafell um 1965 líður
um aldarfjórðungur þar til efnistaka hefst á nýju svæði í Hvalfirði. Á þessu tímabili virðist
efnistakan færast meira yfir í Kollafjörð, því þar hefst efnistaka á a.m.k. 15 svæðum.
Akrafjall
Brekkuboði
1990 ♦
Árið 1990 hóf Björgun efnistöku utarlega í Hvalfirði, á svæði sem nefnt er Brekku-
boði (10. mynd). Efni þaðan hefur verið notað í landfyllingar og hafnagerð, s.s. í Sunda-
höfn og á Grundartanga. Á árunum 2000-2009 voru teknir á svæðinu alls 187.800 m3-
Orkustofnun veitti Björgun í júlí 2009 leyfi til tíu ára, til töku allt að 1 millj. m3 við
Brekkuboða (14. mynd). Árið 1996 færði Björgun sig inn að miðjum Hvalfirði og hóf
efnistöku á tveimur stöðum rétt út af Hálsnesi, norðan Laxárvogs (10. mynd). Efni þaðan
hefur mest verið notað í fyllingar. Á árunum 2000-2009 voru teknir á svæðunum samtals
um 1,2 millj. m3. Björgun sótti um leyfi til efnistöku á svæðunum árin 2009-2019, en
Orkustofnun veitti ekki leyfi. Nýjasta
efnistökusvæði Björgunar í Hvaífirði
er á Laufagrunni, rétt suðvestan við
efnistökusvæðið við Kiðafell og hófst
efnistaka þar árið 2000. Efnið hefur
mest verið notað í fyllingar og sem
steypuefni, en það reyndist alkalí-
virkt, svo í dag er einungis leyft að
nota það í steypu að einum þriðja á
móti óvirku efni. Á árunum
2000-2009 voru teknir á svæðinu alls
2,05 millj. m3. Orkustofnun veitti
Björgun í júlí 2009 leyfi til tíu ára, til
töku allt að 2.950.000 m3 á Laufa-
grunni (14. mynd). í lokin er rétt að
minnast á lítið svæði innarlega í
Hvalfirði sem nefnt er Hrafneyri
(10. mynd). Það er eina efnistöku-
svæðið við fjörðinn að norðanverðu.
Þar voru síðast teknir 1.490 m3 árin
2000-2001. Björgun sótti um leyfi til
efnistöku við Hrafneyri árin 2009-2019,
en Orkustofnun veitti það ekki.
Reynivallaháls
Efnistökusvæði
í Hvalfirði 2005
Ártal vísar til upphafs efnistöku
^ í notkun
o notkun hætt
10. mynd. Efnistökusvæði í Hvalfirði árið 2005. Byggt á korti á bls. 18 1 matsskýrslunni:
Efnistaka af hafsbotni í Hvalfirði: mat á umhverfisáhrifum.
3 0 8
Árbók VFl/TFl 2010