Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.07.1946, Qupperneq 51

Tímarit Máls og menningar - 01.07.1946, Qupperneq 51
LÝÐRÆÐI 161 að neyta þessa aðstöðumunar eða forðist að hvika frá þeim jafn- réttisreglum, sem ávallt hljóta að vera í gildi í hverjum heiðarlegum leik. Jafnréttið í þeim leik, sem hér ræðir um, er því líkt sem væri, ef tveir ættu að tefla og annar yrði að gefa í forgjöf drottningu, hrók og biskup og jafnvel enn aðra menn, fleiri eða færri. Staðreynd flokkabaráttunnar í borgaralýðræðisþjóðfélaginu er sú, að beitt er hverjum þeim vopnum, er tiltækileg þykja, því óvandaðri sem mál- staður er lakari, og hinn sterkari lætur kné fylgja kviði, því ó- þyrmilegar sem aflsmunur er meiri. Þetta er einmitt sú staðreynd flokkaofbeldisins, sem áður getur. Það hlýtur að vera hlægileg til- hugsun hverjum þeim, sem til þekkir, að borgarafylkingin mundi nokkurn tíma í nokkru efni hliðra til við hina ótilneydd eða vegna einhvers annars en þess valds, sem verklýðsstéttin getur beitt í krafti samtaka sinna og þjóðfélagsaðstöðu. Einnig er augljóst af því, sem nú hefur verið sagt, hvílík regin- fjarstæða það er, sem borgaralegir áróðursmenn halda fram, að pólitísk flokkastarfsemi sé inntak hins sanna lýðræðis og tilvist stjórnmálaflokka í borgaralegu lýðræðisþjóðfélagi órækasti vitnis- burðurinn um ágæti borgaralýðræðisins. Til skilnings á eðli lýð- ræðisins er óumflýjanleg nauðsyn að losna við flokkakreddu þessa, sem hefur raunar flestu fremur orðið til að rugla lýðræðishug- myndir almennings. * Svipað er að sjá, ef litazt er um einni skör ofar sviði sjálfrar flokkabaráttunar og athugað, hvað fram fer á vettvangi þingræðis- ins, þar sem grundvallarregla meirihlutavaldsins er alls ráðandi. Á þeim vettvangi eigast enn við tvær andstæðar fylkingar: þingmeiri- hluti, fulltrúar borgaraflokkanna og stéttaþjóðfélagsins, og þing- minnihluti, fulltrúar hinna ósviknu verklýðsflokka og sósíalismans. Ollum hlýtur að koma saman urn, að þetta er hin raunverulega skipt- ing fylkinga á hverju borgaralýðræðisþingi, hvernig sem annars er háttað aðgreiningu um stundarsakir í stjórnarstuðningslið, stjórn- arandstöðu og svo framvegis. Hagsmunir þessara tveggja fylkinga eru jafnandstæðir sem hagsmunir yfirstéttar og alþýðu, auðvalds og sósíalisma, og baráttu þeirra er því jafnóvægileg að sínu leyti sem barátta höfuðstéttanna sjálfra. Sú þingræðisfylkingin, sem er í meiri 11
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.