Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1940, Qupperneq 8
manna og annarra launamanna hækkaði með dýrtíðinni, en þó ekki
að fullu og alltaf ársfjórðungi á eftir. Halli verkamanna af þessu mun
nokkuð hafa verið réttur með stöðugri vinnu, en fastlaunamenn urðu
verr úti. Afkoma almennings mun aldrei hafa staðið með meiri blóma,
ef með því hugtaki er átt við ríflegar tekjur og mikla kaupgetu. Annað
mál er það, hvort eiginleg'ri hagsæld almennings sé að sama skapi vel
borgið við það ástand, sem aukið hefir tekjurnar og kaupgetuna.
Fullyrða má, að svo sé ekki, að því er tekur til heilbrigðisöryggis
manna. Bar að vísu ekki rnikið á þvílíkum skakkaföllum á þessu ári,
og færi betur, að ekki ætti eftir að koina fram.
Læknar láta þessa getið:1)
Rvík. Afkoma almennings og efnahagur var óvenjugóður, einkum
siðara hluta ársins, vegna stórkostlegrar atvinnuaukningar.
Skipaskaga. Arferði ekki lakara en í meðallagi. Tíðarfarið ekki
landbúnaðinum lil hnekkis. Afkoma sjómanna góð í heild.
Borgarnes. Atvinna nægiieg vegna hernaðarástandsins. Þrátt fvrir
dýrtíðina er því hagur verkafólks með betra móti, og bændur munu
komast sæmileg'a af sakir hækkandi verðs á framleiðsluvörum þeirra.
I sveitinni hort'ir þó erfiðlega um framleiðsluna vegna skorts á vinnu-
krafti. Bændur geta ekki keppt við setuliðið og útgerðina um kaup-
gjaldið, og getur dregið til þess, að skortur verði á landbúnaðarvörum.
Ólafsvikur. Afkoma héraðsbúa yfirleitt mjög góð og' miklu betri
en mörg undanfarin ár.
Stgkkishólms. Efnahagur almennings, bæði til lands og sjávar,
hefir batnað verulega á árinu. Bændur munu sjaldan eða aldrei hafa
fengið slíkt verð fyrir vörur sínar og nú, og sjómenn fá allt að átt-
faldan hlut að peningaverðmæti frá því, sem áður var. Verkafólk í
landi ber ef lil vill minnstan hlut frá borði, en vinna hefir verið tölu-
verð og' stöðug. Sultarhljóð hefir því verið með minnsta móti, sem
betur fer, og óskandi að mætti standa sem lengst, en helzt ekki vegna
manndrápa né „hins óvenjulega ástands.“
Dala. Skepnuhöld góð. Hækkandi verð á landbúnaðarafurðum.
Afkoma almennings mun því mega telja batnandi, eða reyndar góða
hjá allflestum.
Flateyjar. Afkoma erfið í kauptúninu, en mun betri hjá bændum
vegna hækkaðs verðlags.
Bíldudals. Almenningur hefir haft góðar tekjur, enda allflestir haft
ágapta atvinnu. Afkoma fólks iná því yfirleitt teljast góð.
Þingegrar. Afkoma almennings misjöfn. Sjómenn borið mikið úr
býtum. Afkoma bænda í betra lag'i. Verkafólk hér í kauptúninu lifir
við þröngan kost.
Flategrar. Afkoma almennings með langbezta móti þetta árið.
Hóls. Afkoma fólks í héraðinu mun betri en áður. Má kalla, að verið
hafi veltiár.
ísafj. Afkoma almennings með allra bezta móti.
Ögur. Afkoma við sjóinn góð og bænda hetri en áður.
1) Ársskýrslur (yfirlitsskýrslur) hafa borizt úr öllum hcruðum nema Hafnarfj.,
Patreksfj., Siglufj., Reyðarfj. og Rangár.