Saga


Saga - 2015, Qupperneq 107

Saga - 2015, Qupperneq 107
ur greinilega notað lýsingar í The Prodigal Son sem leiðarvísi þegar hann heimsótti sögusviðið.93 Rómantíkin og fortíðarþráin í skáldsögum Caines féll vel að smekk fólks á þessum tíma. Í þeim efnum var Caine ekki aðeins undir áhrifum frá Íslandsvininum Morris heldur einnig rithöfund- inum og fræðimanninum John Ruskin (1819–1900), sem með skrifum sínum hafði umtalsverð áhrif á menningarlega skynjun, náttúrusýn og ferðamynstur Breta í öllum stéttum á ofanverðri nítj- ándu öld og í byrjun tuttugustu aldar.94 Þær tvær skáldsögur Caines sem gerðust að hluta til á Íslandi hafa vafalaust vakið áhuga margra lesenda hans á landinu og ýtt undir ferðalög þangað. Nú eru Hall Caine, skáldsögur hans og leikrit gleymd og grafin og ferðamenn feta sig ekki lengur eftir sögusviði verka hans. Niðurlag Með tilkomu gufuskipa í Íslandssiglingum urðu straumhvörf í kom- um erlendra ferðamanna til Íslands. Þá urðu skemmtiferðamenn árvissir gestir yfir sumartímann. vegna takmarkaðra upplýsinga er erfiðara að draga upp glögga mynd af ferðamannastraumnum eftir 1875 en á tímabilinu 1858–1875. Árin 1861 og 1862 hafa að öllum lík- indum komið fleiri erlendir ferðamenn til Íslands en nokkru sinni ferðamannalandið ísland 105 93 „A Short Trip to Iceland. I“, The Scotsman 10. júlí 1905, bls. 7; „A Short Trip to Iceland. II“, The Scotsman 11. júlí 1905, bls. 5; „Stutt skemtiför til Íslands“, Gjallarhorn 11. ágúst 1905, bls. 109–110, og einnig 18. ágúst 1905, bls. 113–114, og 28. ágúst 1905, bls. 117–118. Greinarhöfundur getur þess að þegar hann var staddur í Reykjavík var verið að sýna þar eitt af leikritum Hall Caines, John Strong. Það var byggt á skáldsögunni The Christian, sem út kom 1897 og varð geysilega vinsæl. 94 vivien Allen, Hall Caine, bls. 26, 58, 62, 68, 79 og 238; keith Hanley og John k. Walton, Constructing Cultural Tourism. John Ruskin and the Tourist Gaze. Tourism and Cultural Change. Ritstj. Mike Robinson og Alison Phipps (Bristol: Channel view Publications 2010); Jan Palmowski, „Travels with Baedeker“, bls. 113–114. Ruskin hafði einnig mikil áhrif á enska lista- og fræðimanninn W.G. Colling - wood (1854–1932) sem kom til Íslands 1897 og málaði og teiknaði fjölmargar myndir af íslenskum sögustöðum og landslagi. Árið 1899 skrifaði Colling - wood, ásamt Jóni Stefánssyni fylgdarmanni sínum, myndskreytta bók um Íslandsför sína, A Pilgrimage to the Saga-Steads of Iceland (Ulverston: W. Holmes 1899). Collingwood var lengi aðstoðarmaður Ruskins auk þess að rita ævisögu hans. Sjá einnig um Collingwood: einar Falur Ingólfsson, Sögustaðir. Í fótspor W.G. Collingwood ([Reykjavík]: Crymogea og Þjóðminjasafn Íslands 2010). Saga haust 2015 umbrot.qxp_Saga haust 2004 - NOTA 26.11.2015 11:00 Page 105
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202

x

Saga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Saga
https://timarit.is/publication/775

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.