Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 36

48
OM ATVÆÐ/-DIKTINGEN PÁ FÆRØERNE I DET 19. ÁRHUNDRE
und Tact, wáhrend der aus Mánnem und
Frauen gemischte Tánzerkreis abwechsel-
nd drei Schritte links und drei Schritte
rechts geht, dann stillsteht oder sich ver-
neigt. Solch ein Ball dauert bei Hochzeiten
eina ganze Nacht und wird nur durch
fleiBiges Essen und Trinken unterbrochen.
Musikalischer Sinn ist bei den Fáringem
noch gar nicht geweckt, ihr Sprichwort sagt
ja auch, jeder Vogel singt nach seinem
Schnabel, nur Schade, daB man bloB See-
vogel kennt.” (Maurer, 1863).
Om denne Franz Maurer noensinne had-
de sett færøysk dans, kan en tvile pá. Bare
sporadisk finner en større sakkunnskap.
Rettsprofessoren Konrad Maurer, som lev-
de i Míinchen og var uvanlig godt informert
om islandske spørsmál, viser sáledes i en
anmeldelse av Willatzens oversettelse at
han ogsá har beskjeftiget seg med de
færøyske balladetekstene, og viser god og
selvstendig tilegnet tekstkunnskap. Han
beklager for eksempel at Willatzen ikke har
oversatt en tekst som Geyti Áslaksson. Han
understreker ogsá at med Kjartans tættir
hadde et islandsk stoff blitt bevart pá
Færøyene som var glemt pá Island selv. De
færøyske folkevi&ene hadde holdt seg langt
mer nasjonale enn de islandske. Forklarin-
gen finner han i at de dannede hadde
snakket dansk pá Færøyene, det færøyske
hadde sunket ned til en folkedialekt og blitt
forsømt. Men nettop derfor hadde “die na-
tionalen Uberliefemngen bei den gerin-
geren Leuten umso ungetriibter sich erhal-
ten” (den nasjonale tradisjonen hos vanlig
folk holdt seg desto renere (...), jo mer
unasjonale de høyere klasser hadde blitt i
hele sin dannelse) (Maurer. 1869: 112).
Dansen og melodiene til de færøyske
kvæði blir det riktignok først tatt hensyn til
i en stor Geschichte des Tanzes in Deutsch-
land (Dansens historie i Tyskland) av Franz
Magnus Bohme. Bohme trykker i et tillegg
ogsá “Das alte Siegfriedslied” (Den gamle
Siegfriedsangen) med melodi, og han be-
merker at den fortsatt ble sunget til dansen
páFærøyenei 1818.(Bohme. 1886,11:215;
I: 13 og 230-232). Det dreier seg bare om
en korrigert og transponert versjon av
meloditillegget hos Lyngbye. For øvrig er
han av den mening at man kan danne seg en
forestilling om hvordan den urgermanske
folkedansen hadde vært ved á studere den
færøyske dansen. (Bohme. 1886, I: 13).
Det kan ellers bemerkes at en spesielt pop-
ulær sangbok for den sákaldte Jugendbe-
wegung (ungdomsbevegelsen), den kom ut
i 1923, “Das aufrecht Fáhnlein” (den
hevede fanen), inneholder en “Sigurds-
sang”, likeledes med merknaden “auf den
Fároem 1818 noch zum Hochzeit gesun-
gen” (fortsatt sunget til dansen pá Fær-
øyene i 1818). Oversettelsen - noen strofer
fra Brynhildar táttur - prøver á rette seg et-
ter en levende folkevisetone. I en senere ut-
gave av det samme verket fra 1933 blir det
til og med presentert to versjoner av teksten
(riktignok bare 10 strofer). (Hensel. 1933:
92f.). Der stammer den ene melodien igjen
fra Lyngbye, den andre bærer merknaden
“Fra Bðhmes samling”, men det forblir
uklart hvor Bohme har denne melodien fra.
Lager man et overblikk over resepsjonen
av færøyske ballader i Tyskland i det 19.
árhundre, sá fár man inntrykk av at inter-
essen senere, etter den gode mottakelsen av
Wilhelm Grimm, likevel bare var svært be-