Fróðskaparrit - 01.01.1994, Page 63

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Page 63
BALLADEN HOS SIGRID UNDSET 75 seng med seg, stikk ho han i hel med sverdet nár han har somna: Kóngen sovna frá kvelli bratt, skjón jomfrú hó vakjer so lengji: so teke hó de sama svær, som stende der fyri sengji. Hó sete odden fyr bringebein, de svarar í svanadón: “Dú statt upp, kóngen here Svein! dú tak deg inkji fleire brúrir!” “Eg hev alli vori kjæra di, alli di vene móy; men detta mónne eg agte deg, nár Knút í Borgji laut dðy” (Danmarks gamle Folkeviser IV: 135f.). Mest brukt er teknikken med á legge inn i teksten faste vendingar - balladeformlar. Ein balladeformel kan definerast som ei ordgruppe som kan brukast om igjen i nye samanhengar for á uttrykke ein gitt tanke. Denne tanken - eller innhaldet, meininga - blir heilt eller delvis overført, ogsá nár bal- ladeformlar blir brukte i ein roman. I slutten av Korset minner Kristin Gun- nulf om noko han tidlegare har sagt henne med ei vending - samanlikning - frá “Draumkvedet”: “Men det sidste maatte vel komme efter det første - du var den som sa mig det engang, at de som har elsket hi- nanden med den heteste attraa, de ender med at være som to ormer som biter hinan- den i sporden” (Korset: 475). Og ein formel frá legendevisa “Olav og Kari” er det Er- lend nyttar seg av nár han talar om kjær- leiken han føler for Kristin: “Aa jeg mindes nok første gangen jeg hadde dig, og hver eneste gang siden - men eie dig det er som at drikke jul og veide fugl i grønne lier altid -” (Kransen: 206). Dei fleste balladeformlane som kan pávisast - anten ordrett attgjevne eller lett omskrivne - er likevel av det allmenne slaget: sprákleg fellesgods. I sitatet ovanfor gár báde veide fugl og grønne lier tilbake pá formelsprák. I Husfrue kritiserer Munan Baardssøn Erlend for di han blir beden om á teie still: “Aldrig sa nogen til dig naar du skulde tale eller tie - før i tiden naar du sat over mit bord” (Husfrue: 52). Nár Lavrans Bjørgulfssøn ligg pá dødsleiet, brukar han balladesprák for á karakterisere dei to døtrene sine. Kristin “er blek og smal som en vaand...men Ramborg blusser som en rose” (ibid.: 333). Og i Korset seier Naak- kve etter at fosterfaren Ulf Haldorssøn er sett i arrest, at han og brøme vil gá god for Ulf og freiste á fá han fri “naar messen er utsunget” (Korset: 318). Om balladen i Kristin Lavransdatter gjer mest av seg som tekst eller som “fagre ord” slik det heiter i den svenske Erikskronikan, kjem ogsá den tilhøyrande dansen, leiken og songen fram fleire stader. Pá ei av dei første sidene i romanen heiter det om Lavrans at han “kunde være med i en dans eller synge for, naar ungdommen lekte om vaakenætterne paa kirkebakken” (Kransen: 5). I Oslo “bmkte der at være saa meget morro paa løkkeme hinsides aaen, baade lekere og spillemænd”, har Kristin og klosterveninna Ingebjørg Filippusdatter høyrt (ibid.: 131). Som husfrue pá Husaby kan Kristin høyre “piperne og trommerne og gigeme...ned paa volden ved Vinjar” (Husfme: 205). Naakkve Erlendssøn skil seg ut frá andre ungdommar, fár vi vite, “gik han dit, hvor ungdommen møttes til dans eller stevne, saa stod han mest i utkan-
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116

x

Fróðskaparrit

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.