Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 63

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 63
BALLADEN HOS SIGRID UNDSET 75 seng med seg, stikk ho han i hel med sverdet nár han har somna: Kóngen sovna frá kvelli bratt, skjón jomfrú hó vakjer so lengji: so teke hó de sama svær, som stende der fyri sengji. Hó sete odden fyr bringebein, de svarar í svanadón: “Dú statt upp, kóngen here Svein! dú tak deg inkji fleire brúrir!” “Eg hev alli vori kjæra di, alli di vene móy; men detta mónne eg agte deg, nár Knút í Borgji laut dðy” (Danmarks gamle Folkeviser IV: 135f.). Mest brukt er teknikken med á legge inn i teksten faste vendingar - balladeformlar. Ein balladeformel kan definerast som ei ordgruppe som kan brukast om igjen i nye samanhengar for á uttrykke ein gitt tanke. Denne tanken - eller innhaldet, meininga - blir heilt eller delvis overført, ogsá nár bal- ladeformlar blir brukte i ein roman. I slutten av Korset minner Kristin Gun- nulf om noko han tidlegare har sagt henne med ei vending - samanlikning - frá “Draumkvedet”: “Men det sidste maatte vel komme efter det første - du var den som sa mig det engang, at de som har elsket hi- nanden med den heteste attraa, de ender med at være som to ormer som biter hinan- den i sporden” (Korset: 475). Og ein formel frá legendevisa “Olav og Kari” er det Er- lend nyttar seg av nár han talar om kjær- leiken han føler for Kristin: “Aa jeg mindes nok første gangen jeg hadde dig, og hver eneste gang siden - men eie dig det er som at drikke jul og veide fugl i grønne lier altid -” (Kransen: 206). Dei fleste balladeformlane som kan pávisast - anten ordrett attgjevne eller lett omskrivne - er likevel av det allmenne slaget: sprákleg fellesgods. I sitatet ovanfor gár báde veide fugl og grønne lier tilbake pá formelsprák. I Husfrue kritiserer Munan Baardssøn Erlend for di han blir beden om á teie still: “Aldrig sa nogen til dig naar du skulde tale eller tie - før i tiden naar du sat over mit bord” (Husfrue: 52). Nár Lavrans Bjørgulfssøn ligg pá dødsleiet, brukar han balladesprák for á karakterisere dei to døtrene sine. Kristin “er blek og smal som en vaand...men Ramborg blusser som en rose” (ibid.: 333). Og i Korset seier Naak- kve etter at fosterfaren Ulf Haldorssøn er sett i arrest, at han og brøme vil gá god for Ulf og freiste á fá han fri “naar messen er utsunget” (Korset: 318). Om balladen i Kristin Lavransdatter gjer mest av seg som tekst eller som “fagre ord” slik det heiter i den svenske Erikskronikan, kjem ogsá den tilhøyrande dansen, leiken og songen fram fleire stader. Pá ei av dei første sidene i romanen heiter det om Lavrans at han “kunde være med i en dans eller synge for, naar ungdommen lekte om vaakenætterne paa kirkebakken” (Kransen: 5). I Oslo “bmkte der at være saa meget morro paa løkkeme hinsides aaen, baade lekere og spillemænd”, har Kristin og klosterveninna Ingebjørg Filippusdatter høyrt (ibid.: 131). Som husfrue pá Husaby kan Kristin høyre “piperne og trommerne og gigeme...ned paa volden ved Vinjar” (Husfme: 205). Naakkve Erlendssøn skil seg ut frá andre ungdommar, fár vi vite, “gik han dit, hvor ungdommen møttes til dans eller stevne, saa stod han mest i utkan-
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116

x

Fróðskaparrit

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.