Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1981, Qupperneq 4

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1981, Qupperneq 4
Tímarit Máls og menningar frá Chíle eða Marquez frá Kólumbíu, Astúrías frá Guatemala, að brasi- líubúunum ótöldum: Machado de Assís, Veríssímo og Barreto, svo einhverjir séu nefndir. Ljóðskáldin verða líka útundan. Og hér er ekkert ágrip af suðuramerískri myndlistarsögu. Hvers vegna er ég þá að semja jafn ófullkomið yfirlit? Um leið og þjóðir ná vissum menningarþroska fara þær að hugsa örlítið út fyrir landsteina sinnar menningareyju. Oftast kynnast smáþjóðir aðeins litlum brotum af menningu annarra þjóða og öðlast aldrei neina yfirsýn yfir menningu stórþjóðanna, vegna þess að menningarþroski þeirra eða kröf- ur lesenda nægja ekki til þess að einhver ráðist í að semja örlítið yfirlit. Islenskum menningarþroska er þó þannig háttað nú að hann gerir kröfu um að eignast slíkt yfirlit, með þeim skilyrðum að það sé samið og sett saman á rúmum mánuði. Og ég hef orðið við bóninni, raðað hugmynd- um mínum og þýtt í skyndi textana og gripið gæsina glóðvolga áður en hún yrði frá mér tekin og færð aftur áhugaleysi og deyfð þeirri sem ríkir i hinum innibyrgða menningarblæ íslenska gæsakofans. Suðuramerískar bókmenntir Menning mcejanna A hverju á að byrja þegar fjallað er um suðuramerískar bókmenntir? Hvar er upphaf þeirra? Andlegu lífi þjóða er þannig háttað, að menning fólksins hefur ekkert ákveðið upphaf. Menningin er eins og aldan sem hefst og hnígur, ris í boða og brotnar og boðinn dreifist í nýja strauma, gárur og öldur. Svipaða sögu er að segja um bókmenntirnar. Fyrir daga Kólumbusar voru bókmenntir varla til t eiginlegum skilningi. Engu að síður voru til sögur og ljóð. Flest var þetta munnlegt og fátt skráð. Þær bókmenntir sem skráðar voru með myndletri eru enn huldar leynd, vegna þess að myndletrið hefur aðeins verið ráðið að litlu leyti. Slík eru örlög hinna eiginlegu bókmennta. En prestarnir sem komu í fylgd Kólumbusar voru haldnir þeirri áráttu lærðra manna að vilja skrá og varðveita. Annaðhvort lærðu þeir tungur i'nnfæddra eða kenndu innfæddum kastiljanska tungu. Prestarnir kenndu innfæddum að 362
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.