Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 77

Skírnir - 01.01.1887, Qupperneq 77
ÍTALÍA. 79 jeg aldri Austurríki fylgja. Til slíks hef jeg of mörg árin á baki». Ráðherrann, sem hefir verið erindreki konungs í Vín, varði sambandið við keisaraveldin og kvazt ekki bandalag kunna að binda ef slíkt, sem hjer ræddi um, kæmi ltalíu að engu haldi. Hafði það fyrir smiðshög í niðurlagi ræðu sinnar: «þingmaðurinn segist vera of gamall til að fylgja Austurríki, en jeg er þó eldri», og rjetti um leið upp þann handlegginn, sem hafði brotnað af skoti i orrustunni við Nóvara 1849. Allan veturinn var mikið um þref á þinginu, og er Depretis, for- stöðumanni stjórnarinnar, þótti hennar liðar fara að verða lausir á velli, tók hann það af að slita því til nýrra kosninga. þær fóru fram i siðara hluta maimánaðar. Mótstöðumenn stjórnar- innar, þeir sem flokkum stýra, eru 5 að tölu — Crispi, Nicotera, Cairoli, Zanardelli og Baccorini — og kallast þvi «pentarkistar», en þeir eru heldur sundurleitir sín á milli, er Crispi t. d. vill fylgja keisaraveldunum, Cairoli binda lag við Frakka — og það hefir þeim Depretis orðið opt til þessa helzt til bjarga. I rauninni eru þessir menn þar á eitt band dregnir með þeim Depretisx), er þeir skygnast allir um, hvar Italíu gefi til veiði, og hvað hún gæti haft fyrir hest sinn, ef hún hlutaðist til stórtiðinda, en þeim þykir sitt hverjum um það, er til ábatans skal vinna^ Gagnvart þýzkalandi og Aust- urríki þykir «pentarkistum» of mikið «gefið fyrir pípuna», og þeim þykir ekkert áreiðanlegt um liðsinni bandamanna til að koma Ítalíu á þá ráðastöð i Miðjarðarhafi, sem hún eigi rjett á til móts við Frakkland. þetta og mart annað — t. d. um nýlendupólitíkina og leiðangurinn til Rauðahafs — kom fram i kosningaræðum skörunganna, og Cairoli sagði Itölum vera lítinn slæg í að gerast löggæzlusveinar nýs stórveldasambands, sem vel kynni að verða eptirmynd «sambandsins helga» frá 1815 Annars báru þeir Depretis hærra hlut við kosningarnar, en fylgið á þinginu vildi opt verða þeim heldur stopult, þegar þrautir hersveitanna við Rauðahaf bárust i umræðurnar, og *) Fyrrum voru þeir Cairoli samhendir og litu jafnvingjarnlega til F.rakklands.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.