Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1938, Page 113
107
TAFLA XXXVII.
Fóðurgildi og eggjahvítuefni háartöðu og heys af
grœnfóðurjurtum.
(Futterwert und Proteinmenge in Wiesenstoppelheu und
Griinfutterheu).
Sýnishorn (Probe) Hey með 15 oio vatn (Heu mii 15 °/° Wasser) kg/ ha Hey- greining (Pflanzen- analyse) °/o N-sambönd ÍN- Verbin- dungen) Meltanleg eggjahvíta (Verdaul. Reinprotein) F. 'E. / ha (Dánische Futtereinh.) Kg hey í (kg Heu in) F.E. Meltanleg eggjahvíta (Verdaul. Reinprotein) gr pr F. E. F. E. í 100 kg heys (F. E. in 100 kg Heu)
Hafrar (Hafer) Belgj. (Leg.) 2°/o kg / ha % kg / ha
1. 4417 100.0 0.0 6.90 304.8 4.19 185.1 2345.4 1.88 78.9 53.1
2. 5368 59.7 40.3 11.78 632.4 8.00 429.4 2914.8 1.84 147.3 54.3
3. 5600 62.7 37.3 12.22 684.3 6.30 352.8 2951.2 1.90 119.5 52.7
4. 795 9.18 83.0 4.98 39.6 387.2 2.05 102.3 48.7
5. 1562 13.02 203.4 8.21 128.2 835.7 1.87 153.4 53.5
grœnfóðrinu, hefur fengist rúmlega helmingi meira af
N-samböndum og meltanlegri eggjahvítu, heldur en i
hafrauppskerunni. Smárasléttan hefur gefið hér um bil
helmingi meiri uppskeru, heldur en grasfræsléttan í 2.
slœtti, en 2.5 sinnum meiri N-sambönd og 3 sinnum
meiri meltanlega eggjahvítu. Fóðurgildi grænfóðurs-
ins, miðað við jafna þyngd, er mjög líkt, en í hverjum
100 kg., af smáratöðunni, eru um 5 F.E. meira, en í
jafnri þyngd af smáralausri töðu. Hvaða þýðingu eggja-
hvítumagn belgjurtanna getur haft fyrir N-jafnvægi
landbúnaðarins og fóðrun búpenings, einkum mjólkur-
kúa, er auðvelt að gera sér í hugarlund. Það hefði verið