Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1938, Qupperneq 123
117
grasrækt og er þá heppilegast að sá honum með fáum,
1. eða 2, grastegundum. Fræblandan gæti verið 30%
vallarfoxgras, 20% hávingull og 50% smári. Heildarsáð-
magn um 30 kg á ha. Það er þó ennþá mjög vafasamt,
hve mikil hlutdeild smárans á að vera í fræblöndunni.
Af ertum og flækjum get eg bent á afbrigði eins og
Botnia gráertur, norskar gráertur og loðnar flækjur
(Luddvickur). Það er þó mikið vafamál, hvort ýmsar
tegundir af fóðurflækjum geta ekki vaxið hér eins vel
og loðnu flækjurnar. Hæfilegt sáðmagn á ha, af þessum
tegundum og höfrum í samrækt, er sennilega:
120 kg af höfrum og 120—200 kg af ertum, eða 80—
120 kg af flækjum, eftir frjósemi landsins.
Þegar rækta skal einhverja belgjurt í fyrsta sinn á
einhverjum stað, er sjálfsagt að smita fræið með við-
eigandi rótarbakteríum. Smitun má því, fyrst um sinn,
skoða sem ófrávíkjanlega reglu, nema á smárafræi, ef
örugt er, að smári hefur vaxið skömmu áður, þar sem
á að sá honum. En þótt svo sé, þá er smitun á smára-
fræinu vafalaust góð öryggisráðstöfun.
Bakteríur, til smitunar, fást t. d. frá Svíþjóð, í smá-
boxum, ræktaðar á mold og nægir eitt slíkt box til
smitunar á 6—8 kg af smárafræi, um 60 kg af flœkju-
fræi og um 100 kg af ertufrœi. Fyrir hvert kg af ertu-
og flækjufræi, sem smita skal, eru tekin 10 gr af vatní
með stofuhita (ca. 15°—20° C.), en 20 gr, ef smita á
smárafræ. Bakteríumoldin er hrærð út í vatninu, fræið
látið í vítt ílát og vatninu dreift yfir með bursta, en
jafnframt hrært í fræinu þar til það gljáir alt af vætu.
Þá má setja fræið aftur í poka og láta það ryðja sig.
Fræinu skal sáð strax eftir smitunina. Sáningu má ekki
framkvæma í sólskini, ef fræið hefur verið smitað,
heldur í þykkviðri eða að næturlagi og herfa það strax
niður.