Jörð - 01.09.1940, Qupperneq 113

Jörð - 01.09.1940, Qupperneq 113
úrskurðarleysi um rétt og rangt. Hinir gömlu siðferSismæli- kvarðar eru brotnir, hinir nýju enn ekki smíSaSir, og þjóSin hefir staSiS í pólitískri borgara- styrjöld út af stefnunni. Innan um allan þennan gauragang eru menn svo aS burSast meS ófullnægjandi, og aS ýmsu leyti úreltar aSferSir viS þjóSaruppeldiS. Og á ég þar viS bæSi kirkju og skóla. — Kirkjan er aS miklu leyti fyrir utan og ofan mörg hin nærtæku og aSkallandi vandamál og úr- lausnarefni nútímans, en skól- arnir fyrir neSan „normal“ hita- rnark andlegrar heilsu og hreysti. Þetta er ekki sagt á kostnaS hinna mörgu einlægu og góSu skólakennara, sem verk sitt verSa aS vinna samkvæmt fastskorSuSu og jafnvel van- hugsuSu skólakerfi og ýmsum erfiSum skilyrSum. Aftur á nióti verSskulda sumir kennar- ar nokkra ádeilu. Og þetta verSur maSur aS segja hiklaust, aS hiS kerfisbundna og oft ó- sálræna uppeldi nær ekki til- gangi sínum. Allt er þar enn í viSjum vanþroska og skilnings- leysis. L' YRST er nú mannræktun- in sjálf svo hörmulega sniSgengin í því, er lýtur aS ætterni og kyngöfgi, aS hænsnarækt, svínarækt og refa- rækt tekur henni langt fram. Hinir uppalandi kraftar standa JÖRÐ því oft nærri því ráSþrota meS hóp af úrkynjuðum lýS, sem bindur þjóSfélaginu erfiSar byrSar og hefir margvíslega spillandi áhrif á uppeldi hins betri hluta þjóSfélagsins. ViS þetta bætist svo illræmd flokkapólitík, sem lifir bezt á hugsunarleysi og sérdrægni manna. ViS atkvæSasmölun sína verSur hún aS dekra viS úrkastiS í mannfélaginu, hossa því og harnpa á allan hátt, svo þaS ekki læsi tönnum sinum í sjúkt hold hennar. Á þann hátt er þjóSaruppeldiS stöSugt gert erfiSara, byrSar þess auknar, og hiS úrkynjaSa ræktaS á kostnaS hinna, sem betur bjarg- ast og meiri hæfileikum eru búnir. í stuttu máli og án allra um- búSa: ÞjóSaruppeldiS er hörmulega vitlaust og ófull- nægjandi. Þótt skólum hafi fjölgaS, þá hefir afburSa mönnum fækkað, en meSalmennskan og ábyrgS- arleysi hóplífsins fariS vaxandi. Frumleg hugsun og sjálfstæSi einstaklingsins kafnaS í stórum stíl í ölduróti múgmennskunn- ar; sjálfsbjargarviSleitni manna hefir minnkaS, orSheldni og drengskapur gengiS til þurrSar, sviksemi og fjárdráttur blómg- azt, og stefnuleysi í lifnaSar- háttum, siSum og venjum, fengiS yfirhöndina. Menn hafa lært. betur aS slæpast en bjarg- ast, aS hringla en ganga beinar 255
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.