Sjómannadagsblaðið

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Sjómannadagsblaðið - 01.06.1989, Qupperneq 85

Sjómannadagsblaðið - 01.06.1989, Qupperneq 85
SJÓMANNADAGSBLAÐIÐ 83 Þróun skútuútgerðar okkar íslendinga - ágrip — * 15du öldinni, ensku öld- inni, þegar skreiðarverð var sem hæst létu Islending- ar undir höfuð leggjast að fitja uppá eigin þilskipaútgerð, sem þeir höfðu þá full efni á, því að margur varð þá ríkur af sjávarafla áraskipanna. Og svo komu hörmungaraldirnar, hver af annarri, þegar saman fór getuleysi og viljaleysi til þilskipaút- gerðar. íslendingar vildu ekki þessa útgerð. Forsagan Það er til gamans að hér er tekið saman gróft yfirlit um þróun skútuút- gerðar, eins og til að sýna baslið hjá okkur, miðað við þá stórútgerð, sem Frakkar reka á sama tíma. í Skútuöld Gils er sagan samfelld- ast rakin og ítarlegast, og er þeirri frásögn fylgt, þótt víðar sé gripið nið- ur og sitthvað sótt í Sjómannasögu Vilhjálms, og sitthvað í eigið grúsk, og er þar þess meðal annars að geta, að ég tel það ljóst að fram um miðja 19du öldina eða lengur, allt fram til 1890, hafi í mælingu skipa stærðin verið gefin upp í commersial lestum, (verzlunarlestum) svarandi til 2ja tonna, og aðeins mælt farmrýmið (upphaflega miðað við tunnurými?) Víða, þar sem bregður fyrir mál- um á skipum, er ljóst, að skipin eru tvöfalt stærri en hin uppgefna lestar- tala segir til um. Guðmundur Scheving gefur upp um 1830 málin á skipi, sem hann kall- ar 10 lesta skip og þau eru: Lengd 21 alin, breidd 6 álnir 21 þumlungur, dýpt 2 álnir og 18 þumlungar. Sé þessum tölum breytt í metra, verða þau: Lengd 12,97 m., breidd 4,30, dýpt 1,70 og þá er sýnt að um 18-20 tonna skip er að ræða. Þess er fyrst að geta að tveir fóget- ar á Bessastöðum munu, að því er sýnist af heimildum hafa gert tilraun Jagt, Seglin 1=5: Jagari, klýfír, stag- fokka, stórsegl, gaffaltoppsegl. Galías: Möstrin; stórmastur og messan- mastur. Seglin: jagari klýfir, stagfokka, stórsegl, gaffaltoppsegl, messan, og mess- an gaffaltoppsegl. SIúpp eða slúffa: Segl hin sömu og á jagt, en jagaranum öðruvísi fyrir komið og eins toppseglinu. Þá er og klýfirbóman laus og toppstöngin á mastrinu. Skonnorta, tvímastra: Segl og heiti sömu og á Galías, nema afturmastrið á skonn- ortu heitir stórmastur, en frammastrið fokkumastur, (eða messan mastur). Þá er og einu forsegli fleira (nr.3), framstag- segli. r>
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Sjómannadagsblaðið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Sjómannadagsblaðið
https://timarit.is/publication/557

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.