Iðunn : nýr flokkur - 01.09.1936, Qupperneq 118

Iðunn : nýr flokkur - 01.09.1936, Qupperneq 118
324 Rómantík nútímans. IÐUNN Ef menningin stefnir að nokkru marki, hlýtur það nán- ast að vera það: að bræða mannkynið saman í fasta einingu, gera úr því lifandi og starfandi samfélag, sam- virka Iífsheild. Hún verður bæði að leysa og binda, sam- eina og drepa úr dróma. Bræða það, sem er storknað og steinrunnið. Sameina það, sem er sundrað. Binda þau öfl, sem eyðileggja og valda ringulreið. Leysa úr höft- um hinar aðhverfu, byggjandi hvatir. Rómantíkin gamla er að nokkuru endurspeglun hinna voldugu samfélagsafla, sem byltast í þjóðadjúpunum, og höfuð-hlutverk hennar er að leysa úr fjötrum hinn skapandi mátt hjá manninum. En þegar hún var að strit- ast við að skapa félagsleg vinnubrögð og lífræna menn- ingu með miðaldirnar að fyrirmynd, voru þær tilraunir dæmdar til að misheppnast vegna þess, að fyrirmyndin var úrelt og nauðsynlegar félagslegar forsendur ekki fyrir hendi. Siðbótamenn eins og Ruskin og Morris gátu aldrei komið sínum fagurfræðilegu staðleysum niður á jörðina. Hið rómantíska skeiðhlaup — eins og rás sög- unnar sjálfrar — hefir sýnt oss, að hin borgaralega sér- hyggja, eins og hún kemur fram í starfsháttum einka- auðvaldsins, verður aldrei megnug þess að leysa þetta viðfangsefni. Yfirdrottnunar-hugmyndin, hin skefja- lausa sjálfhyggja, hefir í för með sér stríð allra gegn öllum. Og hin fagurfræðilega einangrun frá samfélaginu og lífsbaráttunni leiðir til andlegrar uppdráttarsýki. í rauninni táknar sérhyggjan, eins og hún hefir birzt á seinni tímum, nokkurs konar Mene Tekel fyrir alla menningu nútímans. Þessi sérhyggja leggur fjötra á mannlegt eðli og mannúðlegar hvatir, festir þær í þjón- ustu dauðans í stað lífsins, kúgar og lamar. Og svo rek- ur að því, að manneðlið rís öndvert og blint af hatri gegn þessari menningu, sem er þess eigið verk, og not-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Iðunn : nýr flokkur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Iðunn : nýr flokkur
https://timarit.is/publication/442

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.