Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1938, Qupperneq 70

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1938, Qupperneq 70
68 er foreldrar veittu afkvæmum sínum og karldýr bæði kven- dýrum og ungum með því að ala önn fyrir þeim og verja þau, ef í harðbakkann slægi. Allt benti þelta í áttina til liinnar mannlegu viðleitni að ala önn fyrir sjálfum sér og öðrum og revna að hlúa að því og l)jarga því, sem væri minni máttar, og því væri lífið í náttúrunni eklci tóm grimmd og miskunnarleysi, lieldur og öðrum þræði siðferðileg við- leitni til þcss að lilúa að, lilífa og bjarga. Þá var það annar maður, skozkur náttúrufræðingur, Henrv Drummond, sem lagði svo mikla áherzlu á þenna þátt þróunarinnar, að hann var talinn bálfgerður sveimhugi og gerðist líka nokkurs konar trúboði meðal stúdenta liin síðari ár sín. Ilann ritaði l'jölda smárita um þetta og taldi kær- leikann „mestan í heimi“, en eitt liið merkasta rit hans um þetta efni er: Lög náttúrunnar í andans lieimi.1) En hvað sem um þetla er, þá bregður nú jafnan til beggja skauta bæði í náttúrunni og mannlífinu milíi ásta og haturs, gæða og grimmdar, og kennir þessa eklci síður hjá mönnum en mál- leysingjum. 4. Siðavöldin og forverðir þeirra. Siðavöld eru öll þau drott- invöld nefnd, er teljast hafa vald til að bjóða mönnum og banna, lofa þá og lasla og leggja ýmist umbun eða refsingu við framferði þeirra. Þótt nú náttúran geri hvorki að bjóða né banna, lofa né lasta, er hún eitthvert fvrsta og helzta siðavald manna og' málleysingja fyrir það eilt, að hún færir öllum þeim lífverum lieilbrigði, langt líf og liæfilega viðkomu, er geta samið sig að lögum hennar og lífsskilyrð- um, en hefir hin ströngustu viðurlög í frammi, heilsuleysi, slys og dauða, við þær lifverur, sem gæla ekki nógu mikillar varúðar í lífsbreytni sinni eða lifa sér óhollu lifi. Er mönn- um ætlaudi að gæta þessa með heilbrigðisráðstöfunum síu- um. 1 mannfélaginu eru það forverðir laga, trúar og siða, sem eru aðalsiðavöldin. Lögin mæla fyrir um það, bvað menn eigi, og þó einkum, bvað þeir megi ekki gera, að við- lögðum refsingum, og í þeim felst að jafnaði allt það, sem öllum ber jafnt að gera eða láta ógert. Trúin hefir auk trúarkenninga þeirra, sem ætlazt er til að menn aðhyllist, allskonar siðalærdóma í sér fólgna, sejn menn eiga að reyna að liaga sér eftir, og lieitir ýmist sælu eða vansælu fyrir. 1) Henry I) r u in m o n <1 : Natural Law in the Spiritual World. llth ed., London, 1884.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.