Uppeldi og menntun - 01.07.2013, Qupperneq 125

Uppeldi og menntun - 01.07.2013, Qupperneq 125
Uppeldi og menntUn/icelandic JoUrnal of edUcation 22(2) 2013 125 INGA MARíA INGvARsDÓTTIR TJARNARseLI Uppeldi og menntun 22. árgangur 2. hefti 2013 Sjálfbærnimenntun í leikskóla inngangUr Mennta- og menningamálaráðuneytið gaf út nýja aðalnámskrá fyrir leik-, grunn- og framhaldsskóla árið 2011 og kvað þar við nýjan tón í skólastarfi. Námskráin er byggð á sex grunnþáttum í íslenskri menntun sem eru læsi, sjálfbærni, heilbrigði og velferð, lýð- ræði og mannréttindi, jafnrétti og sköpun. Í kjölfar útgáfunnar gaf ráðuneytið í samvinnu við Námsgagnastofnun út ritröð þar sem leitast er við að varpa ljósi á grunnþættina og tækifærin sem í þeim felast. Einnig er ritunum ætlað að auðvelda stjórnendum, kennurum og öðru starfsfólki skólanna að innleiða grunnþættina. Umfjöllun um sjálfbærni er gömul saga og ný. Ýmist hefur verið talað um umhverfis- mennt, náttúrufræði eða átthagafræði en kjarni málsins er sá sami, tengsl samfélags og náttúru. Skilningur á hugtakinu sjálfbærni (e. sustainability) hefur vafist fyrir mörgum og vilja þeir þá tengja það flokkun lífræns úrgangs og umbúða eða orku- og vatns- sparnaði. Inntak sjálfbærnihugtaksins í nýrri aðalnámskrá felur í sér samspil margra þátta, svo sem efnahags, samfélags, félagslegrar velferðar og umhverfisverndar. Ferlið er flókið og það kallar á breytt hugarfar í öllu námi og samþættingu þessara fjögurra þátta, frekar en að horfa á þá aðskilda. Í pistli mínum mun ég fjalla um ritið Sjálfbærni eftir Sigrúnu Helgadóttur umhverfis- fræðing og fræðibókahöfund. Ritið er hluti af ritröðinni um grunnþættina sem mennta- og menningarmálaráðuneytið hefur gefið út. Í umfjölluninni mun ég gera grein fyrir inntaki heftisins og leitast við að tengja það skólastarfi eins og ég þekki það best (blað- síðutöl vísa til ritsins). Einnig mun ég koma með dæmi úr eigin ranni sem tengjast þróun til sjálfbærni. saMantEKt UM ritiÐ sjálfbÆrni Höfundurinn skiptir ritinu Sjálfbærni í þrjá meginkafla, Sjálfbær þróun, Sjálfbærni og aðrir grunnþættir námskrár og Menntun til sjálfbærni og síðan er í lokin samantekt, heimildir og ítarefni. Ritinu er fyrst og fremst ætlað að skerpa skilning fólks á þeirri
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.