Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.09.1965, Qupperneq 9

Tímarit Máls og menningar - 01.09.1965, Qupperneq 9
AS vísindastarfi hjá SameinuSu þfðSunum engu auSleystari en í Indlandi. Fámenn og harSsvíruS yfirstétt S-Ameríku ræður yfir mestöllum auði landanna, sumpart sem leppur fyrir erlent fjár- magn, sem taliS er aS eigi talsvert meira en helming allra „eigna" í bessum heimshluta. AndstæSurnar milli hinnar fámennu yfirstéttar og hins snauSa fjölda eru ótrúlega miklar, og þar viS bætist stjórnarfariS sem einkennist af sviksemi og mútum, svo aS torvelt reynist aS framkvæma aSgerSir er horfa til almenningsheilla. Er ekki bylting eina lausnin eins og á Kúbu? Ég þekki S-Ameríku of lítiS til þess aS reyna aS mynda mér rökstuddar skoSanir um þaS, hvernig auSveldast myndi aS bæta ástandiS og hlut alls al- mennings í þessum löndum. En mér hafa tjáS nokkrir menn gagnkunnugir latnesku Ameríku — og allir fjarri því aS vera byltingarsinnaSir eSa sósíal- istar — aS þeir eygi ekki annan möguleika en aS einhvers konar bylting brjótist út í þessum ló'ndum, fyrr eSa síSar — ef til vill líks eSlis og á Kúbu, ef til vill af öSrum toga spunnin — og aS hún muni fyrst og fremst beinast gegn ranglæti, spillingu og misbeitingu valds. Kemur aðstoð Sameinuðu þjóðanna að nokkru verulegu haldi? Eg býst viS aS torvelt myndi aS mæla í hagfræSitölum heildaráhrif tækni- aSstoSar S. Þ. á efnahag þróunarlandanna, þó aS benda megi á einstök verk- efni eSa sérstaka þætti, þar sem mikilvægur árangur hefur náSzt. En mjór er mikils vísir; og ég er sannfærSur um aS tækniaSstoS S. Þ. viS vanþróuSu löndin á eftir aS aukast stórlega. Þeirri skoSun vex smám saman fylgi, aS aS- stoS auSugra þjóSa viS þróunarlöndin eigi í auknum mæli aS framkvæmast af S. Þ., en ekki beint af hinum gefandi þjóSum. AlþjóSastofnun er talin standa betur aS vígi, vegna þess aS hagsmunasjónarmiSa gefandans gæti miklu síSur, ef slík stofnun hefur á hendi framkvæmdina. Hittir þú Hermann Einarsson í Perú? Hvað starfar hann, hvernig líður honum og hvenœr kemur hann heim? Já, ég var gestur á hinu fallega heimili hans. Hermann hefur haft yfirstjórn HffræSirannsókna ansjósunnar viS strendur Perú, en magn þessa fisks hefur veriS slíkt á þessum slóSum, aS Perú er nú mesta fiskveiSiland heims. Her- mann hefur unniS á vegum Matvælastofnunar S. Þ. aS framkvæmd fiskirann- sókna sem Special Fund hefur styrkt í Perú, og er nú senn aS Ijúka. Flytur Hermann þá frá Perú, en vinnur eflaust áfram á vegum FAO viS framkvæmd 119
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.