Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2011, Qupperneq 112

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2011, Qupperneq 112
112 ákveðin vandamál sem finnast annars vegar í klassískum þeisma (e. classical theism) eða guðstrú og hins vegar í algyðistrú (e. pantheism). Það vandamál sem reynt er að forðast í klassískum þeisma er hinn mikli aðskilnaður milli Guðs og heims, en í algyðistrú hinn algeri samruni Guðs og heims. Við skulum nú líta nánar á guðshugmyndir Sallie McFague með þá spurningu í huga hvaða áherslubreytingar þar megi finna miðað við það sem kalla má klassískan, kristinn þeisma. Heimurinn sem líkami Guðs Sallie McFague kynnti hugmynd sína um heiminn sem líkama Guðs fyrst fyrir um tuttugu og fimm árum.47 Síðan þá hefur hún haldið áfram að þróa sams konar hugmyndalíkan, nú síðast í bókinni A New Climate for Theology.48 Undirstaða þessarar hugmyndar er biblíutúlkun sem byggist á nokkrum versum í Jóhannesarguðspjalli þar sem talað er um Orðið sem tók á sig hold og gerðist maður.49 Hér á McFague við að Jesús frá Nasaret hafi verið Orð Guðs og það orð hafi holdgast og orðið að manneskju. Kristin holdtekjuguðfræði fjallar að hennar mati um þetta undur: Að Guð hafi gerst manneskja í heiminum. Guðfræðileg ályktun McFague varðandi þetta biblíuvers er að ef kristið fólk trúi því að Guð hafi gerst maður þá leiði af því að auðvelt sé að hugsa sér heiminn sem líkama Guðs.50 Hvernig útskýrir hún þá ályktun? Það gerir hún með því að vísa til innsta eðlis guð- dómsins sem sé einmitt að holdgast í heiminum. Þá merkingu hafi kristið fólk ætíð lagt í líf, dauða og upprisu Jesú. Kristin sköpunarkenning, ítrekar McFague, er í raun af sama meiði og holdtekjukenningin: Báðar leitist þær við að skýra það að Guð sé uppspretta og markmið alls lífs og allrar tilvist- ar. Ekki aðeins mannsins heldur heimsins alls. Þar með hafnar McFague hellenískri tvíhyggju efnis og anda sem og fjarlægum upphöfnum Guði og heldur því fram að heimurinn sé líkami (hold) af líkama (holdi) Guðs. Að Guð hafi gerst líkami í einni persónu, Jesú Kristi, megi skilja svo að hann 47 Sallie McFague, Models of God og The Body of God. 48 Sallie McFague, A New Climate for Theology. McFague byggir þekkingu sína á lofts- lagsbreytingum á skýrslu Milliríkjanefndar Sameinuðu Þjóðanna um loftslagsbreyt- ingar (iPCC) frá 2007. Milliríkjanefndin komst að þeirri niðurstöðu að afleiðingar loftslagsbreytinga verði mjög alvarlegar og jafnvel óafturkræfar ef meðalhiti jarðar hækki um meira en 2°C frá því sem hann var fyrir iðnvæðingu. Hægt er að nálgast skýrsluna á slóðinni:http://www.utanrikisraduneyti.is/verkefni/althjoda-og-orygg- ismal/audlinda-og-umhverfismal/loftslagsbreytingar (sótt 2.8.2011). 49 Jóhannesarguðspjall, 1.14: „Og Orðið varð hold, hann bjó með oss …“. 50 Sallie McFague, A New Climate for Theology, bls. 72. SólveiG AnnA BóASdóttiR
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.