Bibliotheca Arnamagnæana - 01.12.1957, Blaðsíða 225

223
M 5419 furdu horskir eru per hgfdingjarnir
M 552'3 satt er petta, og ertu mikill bragdakarl ok furdu slægrJ K 5524
vitr madr ertu
MK 658_9> 21-22 p{i luk keill munni i sundr
M 6813-14 skilsktu manna armastr vid mal, K 6826 luk pu manna arm-
as tr måli
For seg står orda ja og nei, som er serskilt ofte brukte i B, men i to
funksjonar, stundom som utrop, stundom som svarord.
jå som reint utrop: M 151, 282, 3212, 366, 5110; K 1522, 2728, 2817,
2819, 4922, 5023, 5117.
jå som stadfesting: M 581 (jfr. s. 181-182); K 2229, 5227, 6429.
nei som nektande utrop: M 45 5, 537; K 6327?
nei som nekting: M 306, 3210; K 2729, 4628, 5029.
Som ein ser, er jå brukt oftare i K-t enn i M-t både som utrop og stad-
festing. Det same gjeld nei som nekting. Men M-t har fleire døme på nei
som utrop, og meir av andre slag utrop. I det heile er bruket både av
interjeksjonar og andre utrop meir variert i M-t enn i K-t. Men utf.
av K-g har freista å auka den munnleg-familiære stilverknaden, og grip
som sedvanleg til utvida bruk av sume grovare og lett handgripelege stil-
middel, i dette tilfellet interjeksjonane jå og nei.
Interjeksjonar er heller sjeldsynte i i.-s., vanleg mykje meir sjeldsynte
enn her i B90. Men j amvel i soga vår er dei så spreidde at det er grunn
til å leggja serskilt merke til at jå tre gonger er nytta i tilsvarande saman-
heng i båe tekstene: 151-22, 282’17, 5110 og 5227.
Noko anna som hjelper til å gjera dialogstilen i B meir ulitterær og
munnleg i tonen, er dei mange sterke orda og overdrivingane
(hyperblar). Sume av desse er alt nemnde mellom utropa, t. d. heyr å
endemi, manna armastr. Andre døme: M 282 inn versti madr, M, K
333-4,24 inn verSfa mann, M 6512 er verst segir, K 652 6 inn versta
manninn, K 6527 allra manna verstr, M 204 it mesta glapradi, K 2022
glaradi, M 455 geisan, K 4519 gemsi, M 528-9 vafrleysu, K 5222
vitleysu, M 5219 folska, M 6511 troil, K 65 2 4 trollhendr, M 664, K 653 4
storklæki.
Tilsvarande verknad har og vanvyrdelege eller hatske karakteriseringar
M Jfr. S. B. F. Jansson: Sagorna om Vinland I 156.