Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.2013, Qupperneq 148

Andvari - 01.01.2013, Qupperneq 148
146 SVEINN EINARSSON ANDVARI veginn fékk ég á tilfinninguna að þarna væri þó ungur maður sem vissi hvað hann vildi. Hann sýndi mér skrif sem hann hafði lagt stund á í skóla. Þetta voru augljóslega ósjálfstæð skólaverkefni, mjög undir áhrifum frá fáránleika- stefnunni, einkum Beckett. Lítið vissi ég þá að þessi ungi maður átti eftir að verða helsti Beckett-sérfræðingur þjóðarinnar, þýðandi og greinandi. Ég spurði hann hvort ekki væri erfitt að heita Ibsen. Hann sagði að á það yrði þá að reyna. Hann lét reyna á það. Þetta var satt að segja eitt af hundruðum svona viðtala. En einhvern veginn var það öðruvísi en hin. Þegar færi gafst næst að ráða aðstoðarleikstjóra, sem getur verið á við marga skóla, varð þessi ungi maður fyrir valinu. Og þegar mig vantaði leikhúsritara nokkrum árum síðar varð hann einnig fyrir valinu. Þetta allt er tíundað hér af þeirri ástæðu einni, sem oft hefur verið klifað á, að bestu skáldin koma iðulega fram eftir skólun í leikhúsum. Fyrirmyndirnar heita hvorki meira né minna en Shakespeare, Moliére, Goethe, en líka Brecht, Pinter... Með leikritinu Elín Helena 1993 hélt Árni Ibsen innreið sína sem leik- skáld í „stóru“ leikhúsin. Og þó. Frumraun hans hafði verið leikgerð að Oliver Twist, sem hann vann fyrir Þjóðleikhúsið 1981 og Bríet Héðinsdóttir setti upp. Síðan reri hann út einn á báti með leikritinu Skjaldbakan kemst þangað líka sem fjallaði um svo óvenjulegt efni sem tilbúinn fund skáldanna William Carlosar Williams og Ezras Pound. Það tveggja manna tal átti sér stað undir formerkjum Egg-leikhússins í húsakynnum Nýlistasafnins við Vatnsstíg; Árni leikstýrði sjálfur, en sýning fór svo á flakk og var sýnd á leiklistarhátíðum í Dublin, Kaupmannahöfn og Brighton. Síðar var leikurinn settur upp á Lilla teatern í Helsinki og hjá Leikfélagi Akureyrar og loks í útvarpsleikhúsinu. Árni var sem sagt orðinn alþjóðamaður með sínum fyrstu verkum. Og þurfti ekki að koma á óvart. Efnið í Skjaldbökunni var í senn kunnuglegt og ný- stárlegt, karp tveggja skálda á öndverðum meiði um hlutverk skáldskaparins og skáldsins í samfélaginu. Árni tók miklu ástfóstri við Carlos Williams og þýddi mikið af ljóðum hans, en í leiknum lýsir hann þó einnig skilningi á hinum órólega anda, Pound, sem meðal annars varð það á, að mæla fasistum bót sem kunnugt er. Læknirinn Carlos Williams er hins vegar nær taóism- anum í auðmýkt sinni gagnvart lífi og starfi. Þetta var 1984. Næsti leikur var einnig á vegum Eggleikhússins, þó að Sjónvarpið tæki sér síðar fyrir hendur að filma þann leik. Leikurinn nefndist Afsakið, hlé og var þannig til kominn, að sá sem hér heldur á penna hafði lengi gengið með það í maganum að kynna belgíska skáldið Ghelderode fyrir íslenskum leik- húsgestum. Og þó að hinn frábæri leikur Pantagleize væri reyndar freistandi verkefni, lá einþáttungurinn Escurial betur við höggi fyrir févana leikflokk eins og Eggið hans Viðars Eggertssonar. Ég vildi láta leika þann leik í tvígang á tvo ólíka vegu, fyrst nokkuð svo hefðbundið með dularfullum kertum og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.