Fróðskaparrit - 01.01.1994, Qupperneq 59

71
Balladen hos Sigrid Undset
Olav Solberg
Balladen
Sigrid Undset er ein av mange nordiske for-
fattarar som har brukt balladen - folkevisa
- som grunnlag for eiga dikting. Men fá har
kjent denne folkediktingsgenren sá godt
som henne, og hatt eit sá nært forhold til dei
gamle mellomaldervisene: “Jeg har altid
elsket folkeviser”, skreiv ho i 1901 til brev-
veninna Andrea Hedberg. I same brevet
siterer ho nokre strofer frá folkeviser og
trekker i følgjande kommentar essensen ut
av dei: “Og saadan er erotiken. Et dybt
begær, der gjør livet uudholdeligt, naar det
ikke stilles, og findes de to, er det al lykken
i verden” (Undset Svarstad, 1992: 50f.). I
den historiske romantrilogien Kristin Lav-
ransdatter med handling frá første halvde-
len av 1300-talet har nettopp balladen som
ei viktig oppgáve á akkompagnere og ut-
fylle det erotiske motivet. Meir eller min-
dre synleg er balladen til stades i Undsets
tekst - som klangbotn for det som skjer pá
handlings- og temaplan.
1 1921 publiserte Sigrid Undset ein lang
artikkel “Om folkeviser” i tidsskriftet
Edda. Artikkelen kan seiast á vere for-
fattarens viktigaste teoretiske bidrag om
balladen - mens ho i Kristin-trilogien set
teorien og kunnskapen om i praksis. Ho
nemner elles sjølv i artikkelen dei norske
balladeutgáver og vitskaplege arbeid som
er med pá á danne bakgrunn og kontekst for
hennes eige bidrag: Magnus B. Landstads
Norske Folkeviser, Rikard Berges Norske
folkevisur, Knut Liestøl og Moltke Moes
Norske folkevisor og Liestøls doktoravhan-
dling frá 1915, Norske trollvisor og nor-
røne sogor.
Av fleire grunnar mátte det for Sigrid
Undset falle naturleg á samanlikne norske
og danske folkeviser - og dette blir da ogsá
ein raud trád i den interessante artikkelen.
Alt i bamdommen kom ho i kontakt báde
med Svend Grundtvigs og Landstads folke-
viseutgáver - men ho og foreldra hadde
svært forskjellige oppfatningar av dei to
verka - som bamelesnad. Dei danske
visene “var min kjæreste og mest forbudne
læsning, mens Landstads folkevisesamling
var aldeles tillatt” (sitert etter Daniloff,
1986: 232). Sigrid Undset gir indirekte
svaret pá holdninga til foreldra nár ho
karakteriserer dei danske visene som meir
brutale og fulle av villskap og lidenskap -
Fróðskaparrit 42. bók. 1994: 71-83