Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 66

Fróðskaparrit - 01.01.1994, Síða 66
78 BALLADEN HOS SIGRID UNDSET lett gjenkjennelege - Falkvord Lommanns- son = Folke Algotsson (son til ein lag- mann), Tostein Davidson = David Tor- stensson. Ingrid Svantepolksdotter har der- imot fátt namnet Vendelill eller Vendelin, men ogsá dette namnet har historisk bak- grunn. Gjennom farsslekta er Kristin knytt til verkelege brurerov, brurerøvarar og bort- røva brurer - ved at den fiktive Kristin og den like fiktive Lavrans er hekta pá faktiske stormannsslekter. Om Kristins slekt pá farssida fár vi vite at Lavrans “var av den slegt som her i landet blev kaldt Lag- mandssønneme. Den kom ind fra Sverige med hin Laurentius Østgøtalagmand som tok Bjelbojarlens søster jomfru Bengta ut av Vreta kloster og rømte til Norge med hende” (Kransen: 3). Denne faktiske Lau- rentius som Lavrans heiter etter, har i Kristin-trilogien den fiktive broren Ketil - farfar til Lavrans Bjørgulfssøn. Det var i 1244 at lagmannen Laurentius røva jomfm Bengta - eller Benedikta - ut av klostret. Og ein ballade vart det laga om dette bmrerovet ogsá - “Herr Lavrents og Bengta Sunesdatter” (Danmarks gamle Folkeviser III: 470ff.). I Kransen heiter det at Laurentius døydde av sott og at enka seinare vart rikt gift i eit anna land. Det vart den verkelege Bengta ogsá - med den svenske stormannen Svantepolk Knutsson - og ho var mor til Ingrid Svantepolksdot- ter, som altsá vart røva av Folke Algotsson! I tradisjonen har mor og dotter - Bengta og Ingrid - blitt forveksla. Dette er gmnnen til at den bortrøva bmra i balladen “Falkvord Lommannsson” heiter Vendelill/Vendelin/ eller Mendelin/Bendelin - av Bengta/ Benedikta (Jonsson, 1990: 3 ff.; og Hilde- man, 1985: 87). Jomfru Bengta var dotter til den svenske jarlen Sune Folkesson. Ogsá han skal ha skaffa seg gifte pá ulovleg vis - og ha røva Helena, dotter til kong Sverker II, ut av Vreta kloster. Om dette - rett nok usikre - brurerovet handlar balladen “Vreta kloster- rov”. Sigrid Undset lar jomfru Bengta vere “Bjelbojarlens søster”, dvs. syster til Birger jarl av Bjelbo. Det var ho rett nok ikkje - om ho var i nær slekt. Men i den danske balladen “Herr Lavrents og Bengta Sunes- datter” eller “Kong Birgers søster Bengta” som den ogsá blir kalla, opptrer ho som net- topp det - eit tydeleg teikn pá at forfattaren byggjer pá denne visa. Opplysningane om Kristins farsslekt spelar sáleis ei viktig rolle - slik liknande ættetavler gjer i sagaer og annan mellom- alderlitteratur. Det er sjølvsagt eit viktig poeng at Kristin ikkje bare høyrer til ei stor- mannsslekt, men er nærskyld det svenske kongehuset. Dette kan bl.a. vere med pá á forklare danningsniváet, sansen for riddar- leg framferd og evna til sjølvrefleksjon hos Lavrans - eigenskapar som han freistar á overføre til døtrene. Like viktige er dei tre brurerova som har skjedd i Kristins slekt - tre av formødrene hennes er blitt røva ut av kloster. Dette er ein slektsarv som gjer det rimeleg á vente at Kristin má vere dispon- ert for same lagnad. Og ikkje minst blir fak- tiske og fiktive bmrerov - bmrerovet som motiv - forsterka gjennom bmrerovsbal- ladane som meir eller mindre tydeleg er til stades i teksten. Nært knytt til brurerovsmotivet má vi ogsá seie den balladen er som Sigrid Und-
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116

x

Fróðskaparrit

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.