Gefn - 01.07.1871, Qupperneq 29

Gefn - 01.07.1871, Qupperneq 29
31 að aðrir stóðu á baki þeim, og þessi »barbara«-skoðan varð þannig andi tímans bjá þeim, og það því fremur sem eng- um þá, eða mjög fáum, datt í hug að leita sannleikans með tilraunum (experimentis), heldur einúngis með hugsandi skoð- an og ímyndan, eins og vér sjáum á þeim mörgu kenníngum heimspekínganna um uppruna og eðli hlutanna; og þó Ari- stoteles og sumir læknar gerðu ýmsar náttúru-tilrauuir, þá í fyrsta lagi útbreiddist slíkt ekki svo að af því kæmi neitt verulegt, og í-öðru lagi hneigðust Grikkir helst til skáld- skapar, heimspeki ogsögu: þetta eru alltsaman andlega skoð- andi vísindi (theoretisk speculativ intuitiv) og hverr getur í rauninni framið þau og rýnt eptir þeim í sjálfum sér; en náttúruvísindin eru líkamlega reynandi (praktisk experimen- tal intuitiv) og að miklu leyti örðugri, því þau ekki ein- úngis liggja öll fyrir utan mann, heldur lætur náttúran ekki taka sig eða fá fángastað á sér nema endrum og siunum: það er eins og hverr náttúrukraptur hafi sína óskastund, og það datt Grikkjum — hvað þá heldur öðrum fornþjóðum — ekki í hug. J>að var algeng trú á meðal griskra fræðimanna, og sú trú hélst við allstaðar þar sem grisk menntan náði til og það lengi fram eptir öldunum, að jarðarkrínglan (sem menn á elstu tímum ímynduðu sér að væri flöt eins og skjöldur og um- kríngd útsænum eða »jarðarstrauminum« (Oceanus), en þó kendu ýmsir seinni lærdómsmenn þá að hún væri hnöttótt) væri búngu- vaxin l norðri og suðri, menn héldu að hún eins og nálgaðist þar himininn. Einkanlega finnum vér þessa getið um norður- helmíng landanna, og þetta stendur í sambandi við það að þángað ferðuðust fæstir í þá daga, Grikkir komust ekki len- gra norður á við en að norðurströndum Svartahafsins, þar var ein nýlenduborg þeirra er Olbia hét og við Asovs-vatnið (palus Maeotis) Panticapaeum og Phanagoria — þar fyrir austan var Kákasusfjall, sem enginn þekkti og allir héldu að væri fullt af undrum, svo þar átti Prometheiis að hafa verið bundinn af Júpíter og leystur af Herkúles; en þar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94

x

Gefn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Gefn
https://timarit.is/publication/93

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.