Gefn - 01.07.1871, Qupperneq 46

Gefn - 01.07.1871, Qupperneq 46
48 Arímöspum þær, en Arímaspar Issedonum o" Issedonar Skytum1), en Skytar hafi flutt þær til Sinópe (í litlu Asíu) og þaðan hati Grikkir flutt þær til Prasiae; þessar fórnir sé faldar í hveitistrái og ósynilegar -). Á öðrumstað3) segir hann (og annars fleiri) að Horkúles hafi flutt olíuviðinn frá Hyperboreum til Grikklands: þetta hvorttveggja getur varla táknað annað en að hveiti og olíuviður frjóvgist og beri ávöxt fyrir mátt sólarinnar; bæði Herkúles og Apollon merkja sólina. Hér að auki eru nokkrir fleiii höfundar, einkum þeir sem hafa ort út af Argonátaferðinni og Aethicus Cosmo- graphus. Um Argonátana eru ort »Orphica«, sem ekki era álitin ýkja gömul; í þeim er ruglíngsleg lýsíng á norðurlöndum, um lánglífa og sæla menn (eins og hjá Pindar), og um að þar liggi helvegur norður ogniður; það sama segir ogAethi- cus, sem menn ekki vita hvenær hafi uppi verið (sumir segja á 3., aðrir á 6. öld e. Kr.), og margt annað segir hann og um smíðhagar og saungkænar þjóðir þar, um eirsmiði og skip þeirra o. s, fr., sem hér er ekki rúm til að telja, en svo þykir sem þekkja megi þar Bjarma og fleiri finnskar þjóðir. f>etta er það helsta sem sagt er af þessum þjóðum, en miklu víðar eru þeir nefndir af rithöfundum Grikkja og Kómveija, og má sjá á því hversu rík hugmyndin um þá var og hvernig hún gekk í gegnum anda mannanna. En þó ‘) þó Paus. nefni Skyta þannig serstaklega, þá voru allar þessar þjóðir skytiskar kallaðar í fornöld. 2) Hér við má annars einnig samanbera Herodotus Lib. IY. c. 13 og einkum cap. 33, þar sem hann segir frá sama hlut, en þó nokkuð öðruvísi. J) Lib. V. c. 7. Apollodorus segir (L. II. c. 51, aðHerkúles hati tekið olíuviðaríjötur (Seajjíou ríyr IXaías) af Prometheusi — hér er sjálfsagt reik á sögunum. petta kemur hvergi fyrir í Prometheusi Aeschylusar, og eg veit ekkert um það meir.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94

x

Gefn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Gefn
https://timarit.is/publication/93

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.