Skírnir - 01.12.1918, Blaðsíða 78

3fi4
Frá málstreitu Norðmanna
[Skirnir'
-er: skrifter, klokker. Lysingarorð, kluttaksorð og for-
nöfu fá enga sérstaka ending í kvenkyni, neraa liten, eigen,
ingen, nokon, aunan, min, din, s i n og h i u, í kven-
kyni: lita, eiga, inga, noka, anna, m i, di, sí og
hi. — Nafnháttur skal enda á -e (ekki a). Margar austnorskar
myndir eru teknar upp í stað vestnorsku rayndanna, bvo sem bort,
soraraar, okse í stað burt, sumar, ukse; je og vi'
í stað eg og me ( = við); da, over í stað dá, yver; har,.
fár, g á r, stár í stað hev, fær, geng, stend; fátt,.
státt í stað fenge(n), stade(n), o. s. frv.
Sem dæmi skal hér tekinn upp lftill kafli úr sýnishornum'
álitsskjalsins í öllum fjórum málum; mun hann betur skýra það,.
sem sagt er hér að ofan, þar sem fljótt hefir orðið að fara yfir
sögu. Er hann úr æfintýriuu um bóndann, sem átti að búverka.
(Mannen som skulde stelle (stella) heime (hjemme).
R í k i s m á 1 I:
Tidlig om morgenen tok kjerringen ljáen pá akslen og gikk 1’
engen og skulde slá, og mannen skulde da til á stelle i huset.
Ferst vilde han til á kjerne sm0r, men da han hadde kjernet en
stund, blev han torst og gikk ned i kjelleren for á tappe 0l. Mens
hati holdt pá á tappe i ^lbollen, fikk han h0re at grisen hadde
kommet inn i stuen. Han la i vei med tappen i neven opp igjeu-
nem kjellertrappen som aller snarest og skulde se efter grisen, sá
den ikke veltet kjernen; men da hann fikk se at grisen alt hadde
veltet kjernen, og stod og smattet pá floten som rant utover gul-
vet, blev han sá flyende siut, at han rent glemte 0lt0unen og drog
efter grisen det beste hann vant. Han tok den igjen i d0ren og
gav den et dugelig Bpark, sá den blev liggende pá flekken. Ná
kom han i hug at han gikk med tappen i handa; men da han
kom ned i kjelleren, var 0lt0nnen tom.
R í k i 8 m á 1 II:
Tidlig1) om morgenen tok kjerringa Ijaen pá aksla og gikk
i enga og skulde slá, og mannen skulde da til á stella i huset.
F^rst vilde lian til á kinne sm0r; men da han hadde kinna e-
(eða: ei) stund, blei han t0rst og gikk ned i kjell e ren for
á tappe 0I. M e n s han h o 1 d t pá á tappe i 0lbollen, f i k k
hann h0re at grisen hadde komm e t inn i stua. Han la i vei
med tappen i neven opp igjennom kjellertrappa Bom aller snarest-
‘) Gleiðletrað hér.