Prestafélagsritið - 01.01.1921, Qupperneq 27

Prestafélagsritið - 01.01.1921, Qupperneq 27
22 Jón Helgason: Prcstafélagsritið. að réttu lagi hafði andi hans svifið yfir vötnunum alla tið siðan 1048, er Leó IX gerðist páfi, og páfarnir verið meira og minna innblásnir af »Hildibrandi kardínála«. Nú var hann sjálfur kominn í sæti heilags Péturs, staðráðinn i að leiða hábornar hugsjónir sinar til sigurs: að koma á fót allsherjar guðveldi, eða fullkominni heimsyfirdrotnan kirkjunnar. En við það lendir saman kirkjuvaldinu og veraldlega (þ. e. keisara-) valdinu. Hvílikur brestur hefir orðið við það um lönd öll, ræður að líkum. Mikil ólga og eftirvænting hefir verið í mönnum um úrslit þeirrar heimssennu. Jón Ögmundsson hefir að líkindum, einmitt meðan sennan stóð sem hæst, dvalist þar suður í lönd- um, og hefir honum verið illa í ætt skotið sem íslendingi, hafi hann getað leitt hjá sér að gefa fylgi sitt öðrum- hvorum. Má nú gera ráð fyrir því sem nokkurn veginn sjálfsögðu, að hann hafi þar staðið páfavaldsins megin. Sennilega hefir honum aftur getist miður að öðru megin- áhuga-máli þessa mikla páfa, kröfunni um ókvæni klerka, sem nú var tekið að heimta miklu ákveðnar en áður, og víðast hvar var illa tekið af klerkum; því eins og kunnugt er kvæntist Jón í prestskap sinum, ekki að eins einu sinni, heldur tvisvar, sem síðar mun vikið að. Suðurganga Jóns Ögmundssonar, til að sækja heim hinn helga Pétur postula, hefir að sjálfsögðu jafnframt verið ferð í þeim tilgangi gerð »nám sitt að auka«, því að á slikum ferðum mátti margt læra. í fornsögum vorum eru margar frásagnir um suður- göngur íslenzkra manna, bæði karla og kvenna, og óefað hafa verið til ferðasögur sumra þessara manna. Til dæmis vitum vér með áreiðanlegri vissu, að Gissur Hallsson lög- sögumaður samdi rit eitt um ferðir sinar, sem hann nefndi »Flos peregrinationis« (»Utanfararblómstur«), og eins er til lýsing á Rómavegum og Jórsalavegum, rituð eftir fyrirsögn Nikulásar ábóta á Þverá. Hve tíðar suður- göngur íslendinga hafa verið, sýnir forn gestaskrá úr Reichenau-klaustri í Bodenvatni frá um 1100. Eru þar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179

x

Prestafélagsritið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Prestafélagsritið
https://timarit.is/publication/489

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.