Uppeldi og menntun - 01.01.2010, Qupperneq 203

Uppeldi og menntun - 01.01.2010, Qupperneq 203
Uppeldi og menntUn/icelandic JoUrnal of edUcation 19(1–2)/2010 203 viðHorf Til þess að bregðast við þessu höfum við fengið sérfræðinga reglulega til að halda fyrir- lestra og námskeið fyrir kennara. Sérstaklega má þar nefna Guðrúnu Geirsdóttur frá Háskóla Íslands sem hefur verið skólanum ómetanlegur ráðgjafi við þróun kennslu- hátta. Fyrstu námskeiðin snerust um framsetningu námsmarkmiða og eðli þeirra. Í framhaldi af því hafa námskeið tengst enn frekar námsmati og tengslum námsmark- miða, námsmats og endurgjafar. Kennslusvið hefur nú það markmið að allir kennarar setji fram ítarlegar kennslulýsingar þar sem greinilega eru sett fram tengsl námsmark- miða og námsmats. Þó að margt í innleiðingu Bolognaferlisins við Háskólann á Hólum sé jákvætt og hafi gengið vel hafa vissulega komið fram hnökrar. Það er mjög mismunandi hversu móttækilegir akademískir starfsmenn hafa verið fyrir þessari þróun. Helst það í hendur við áhuga og þátttöku í endurmenntunarnámskeiðum sem í boði hafa verið. Einnig er nokkur munur milli fagdeilda skólans á því hversu langt þróun kennslumála er komin. Þannig er innleiðing gæðamenningar kennslu hvað lengst komin við ferða- máladeild þar sem starfsmenn hafa verið sérstaklega duglegir að sækja námskeið og áhugasamir um kennsluhætti. Það er ljóst að aukin gæði í háskólakennslu kalla á aukna menntun háskólakennara. Á síðustu misserum höfum við velt fyrir okkur hvaða leiðir séu bestar til að hvetja kennara til að sækja sér endurmenntun. Er ráð að setja inn starfsdaga kennara, þar sem allir eru skikkaðir í endurmenntun? Hvert er framboð á endurmenntun fyrir háskólakennara? Við höfum notið góðrar þjónustu bæði frá sérfræðingum við Háskóla Íslands og Háskólann á Akureyri en er kannski einnig þörf á skipulagðari menntun, t.d. diplóma eða M.Sc.-gráðu í kennslufræði háskólakennslu? Skólarnir gætu þá liðkað til fyrir þá sem vildu sækja slíkt nám og umbunað þeim sem ljúka því. Það er sýn okkar að Háskólinn á Hólum verði í fararbroddi íslenskra háskóla hvað varðar þróun gæðamenningar í háskólakennslu. Forskot skólans til að ná þessu mark- miði felst m.a. í smæð hans, lítilli fjarlægð milli einstakra kennara og yfirstjórnar skólans og einföldum samskiptaleiðum. Því er auðvelt að fylgjast með frammistöðu einstakra kennara og stuðla að innleiðingu nýrra kennsluhátta. Þegar við hófum þessa vegferð vorið 2007 héldum við að um stuttan sprett væri að ræða og við myndum á skömmum tíma gjörbreyta hugarfari kennara og kennsluháttum við Háskólann á Hólum. Nú, þremur árum síðar, höfum við lært að leiðin er löng en með skipulagðri vinnu og vel skilgreindum markmiðum hafa gæði kennslu í skólanum aukist og munu halda því áfram með hverju nýju skrefi. um Höfunda Bjarni K. Kristjánsson (bjakk@holar.is) er deildarstjóri fiskeldis- og fiskalíffræðideildar og yfirmaður kennslusviðs Háskólans á Hólum. Bjarni er með Ph.D.-gráðu í dýrafræði frá Háskólanum í Guelph í Kanada. Bjarni stundar rannsóknir á þróun ferskvatnsfiska og vatnalíffræði.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.