Íslenzk tunga - 01.01.1965, Qupperneq 27
UM ALDUR OG UPPRUNA KV-FRAMBURÐAR 25
ur kallar hann hvala hams. En orðaleikurinn er auðvitað sá sami í
báðum kvæðunum, einnig má skilja orðin sem lcvala hams.
Af J>essu ætti að mega draga þá ályktun, að Geir Yídalín, sem er
fæddur 1761 og alinn upp í Fnjóskadal, hafi haft A:p-framburð. Enn-
fremur sýnir það, að sá framburður hefur verið allútbreitt norð-
lenzkt fyrirbæri á þessum tíma.
2.3. Hjá Benedikt Jónssyni Gröndai kemur fyrir stuðlun k:hv í
kvæðinu TJnnustan:17 (
. . . koss vil eg hafa og kaffe, þá vil,
hvprt ])ad er nóg, eda slétt ekki til.
Benedikt var Mývetningur, fæddur 1760.18 Þeir eru því sýslungar
og nær jafnaldrar, hann og Geir Vídalín.
2.4. Hjá þrem skáldum, sem alast upp í námunda við Eyjafjörð
í upphafi 19. aldar, eru allmörg dæmi um stuðlun hv.k. Það eru
Bólu-Hjálmar (1796—1875), Guðný Jónsdóttir frá Klömbrum
(1804—36) og Jónas Hallgrímsson (1807—45). Hér skulu aðeins
nefnd ])essi dæmi:
Bólu-Hjálmar:19
A kostum gnauðar kappsamur,
hversdagsbrauði stelur, ...
Guðný Jónsdóttir:20
Skilnaðarkvíði hverfur þar,
en kætir geð vissa sambúðar, . . .
17 Kvœdi Landsyfirréttar Assessors Benedikts Grfiiulals (Videyjar Klaustri
1833), 110.
18Hannes Þorsteinsson, „Benedikt Jónsson Gröndal, yfirdómari og skáld,“
Skírnir XCIX (1925), 68—69 neðanm.
19 Hjálmar Jónsson frá Bólu, LjóSmœli. Síðara bindi (Ritsafn II; Reykjavík
1949), 275.
20 GuSnýjarhver. KvœSi GuSnýjar frá Klömbrum (Reykjavík [1951]), 90.