Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.10.1969, Qupperneq 82

Tímarit Máls og menningar - 01.10.1969, Qupperneq 82
Tímarit Máls og menningar Eftirfarandi orð eru höfð eftir keisaranum: „Engum er hlíft, sízt af öllum mér.“ Þótt hákarlinn sjálfur væri ekki hörundsár, þá er það meira en sagt verður um ýmsa minni fiskana. Frjálslyndir umbótamenn fagna því hins vegar, að flett sé ofan af vinnusvikum, slóðaskap, valdaníðslu, fjárdrætti eða í einu orði sagt almennri siðspillingu embættismanna á æðri stöðum. Gogol kom hér við svo auman blett, að ekki leið á löngu unz ýmsir bitlingasj úkir ná- ungar úr embættismannaklíkunni fóru að kveinka sér og það hástöfum. Höfundinum voru ekki vandaðar kveðjurnar. Hann var ýmist kallaður mannúðarlaus níðhöggur, sem ástundaði þá fögru iðju að reyna að grafa undan máttarstoðum keisaradómsins eða ótíndur óþokki, sem setti metnað sinn í að steypa föðurlandi sínu í glötun og vildi þar með allt fagurt feigt. Gogol kvaðst ekki áfellast æðstu embættismenn ríkisins öðrum fremur, þó að hann leyfði sér að fordæma dyggðaleysi náungans og bágborið siðferði. Gogol fannst hann vera misskilinn, rægður og ofsóttur af öllum. Ætlun hans var að eigin sögn ekki önnur en sú að færa heim sanninn um, að Khlestakov blundi í brjósti livers manns og honum þótti hneykslanlegt til þess að vita, að menn neituðu að viðurkenna þessi augljósu sannindi fyrir sjálfum sér. Sýningar eru ekki fyrr byrjaðar á Eftirlitsmanninum en Gogol fer að kenna sér meins, sem grefur því meira um sig í sálu hans sem tímar fram líða og gerist svo illkynjað að lokum, að það raskar gjörsamlega geðró hans, lamar vilja og spillir listsköpun, en þetta gerist sem betur fer ekki fyrr en rétt undir ævilok hans. Því fer fjarri, að hann sé allur á valdi örvænt- ingar enn sem komið er, þótt smámunir einir geti að vísu hrundið af stað óþægilegustu geðsveiflum, sem setja hann úr jafnvægi og baka honum þunglyndi í lengri eða skemmri tíma. Þótt nafn Gogols væri á hvers manns vörum og Eftirlitsmaðurinn nyti sí- vaxandi vinsælda almennings, þá voru þær honum hvorki gleðiefni né hvatn- ing til átaka við ný verkefni, og það sem verst var, þá jókst ekki sjálfstraust Gogols við það, sem honum var þó ekki vanþörf á. Eftir því sem vinsældir hans verða almennari eykst heift óvina hans að sama skapi. Sennilega hafa honum sárnað áfellisdómar þeirra, dómar, sem voru reyndar á hæpnum rök- um reistir, enda ekki við öðru að búast, þar sem andstæðingar hans flestir voru ofstækisblindir og siðlausir hitlingakálfar úr embættismannaklíkunni, sem þóttust eiga Gogol grátt að gjalda og gerðu því að honum slíkan aðsúg 176
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.