Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.05.1982, Qupperneq 81

Tímarit Máls og menningar - 01.05.1982, Qupperneq 81
lnnan og utan við krosshliðið Þó rödd mín væri varla fædd, né sjálfur ég heldur sem maður; og þó einginn viti hvern skapnað ormurinn fær ef honum tekst nokkru sinni að fljúga úr púpunni, þá var þó trúnaðurinn við Garðar Hólm eingin nýbóla fyrir mér, heldur leynilegt aðal umliðinnar bernsku minnar; ég saung óskifta þökk mína til handa þessum veraldartenór sem reis fyrir guðs miskunn yfir bassann okkar í Brekkukoti; . . . (300) Álfgrímur á Garðari Hólm þakkarskuld að gjalda. Garðar hefur verið honum allt í senn; hvatning, fyrirmynd og víti til varnaðar. Hann er forgöngumaðurinn. Hans vegna getur Álfgrímur gengið á milli heimanna fyrir innan og utan krosshliðið í Brekkukoti — með virðingu fyrir menningu Brekkukots og ákveðinni varúð gagnvart því sem bíður hans utan við krosshliðið. Hans vegna leggur Álf- grímur framtíð sína í hendur ömmu og Björns í Brekkukoti, hafnar aðstoð Gúðmúnsen og harmsaga Georgs mun ekki endurtaka sig. Álfgrímur yngri syngur óskipta þökk sína til veraldarsöngvarans Garðars Hólms og Álfgrímur eldri geldur þakkarskuld sína að fullu með því að segja sögu drengsins úr Hringjarabænum; harmsögu eins af þeim mönnum sem ruddu brautina milli heimanna fyrir innan og utan krosshliðið í Brekkukoti — og guldu fyrir það með lífi sínu. Athugasemdir 1 Greinin sem hér fer á eftir er byggð á hluta af óprentaðri B.A. ritgerð minni: Brekkukotsannáll og frásagnartækni fyrstu persónu skáldsögunnar, 1975 (Háskólabókasafn). 2 Wayne C Booth: A Rhetoric of Irony. The University of Chicago Press, 1974, bls. 7—8. 3 “Irony is always the result of a disparity of understanding. In any situation in which one person knows or perceives more — or less — than another, irony must be either actually or potentially present. In any example of narrative art there are, broadly speaking, three points of view — those of the characters, the narrator, and the audience. As narrative becomes more sophisticated, a fourth point of view is added by the development of a clear distinction between the narrator and the author. Narrative irony is a function of disparity among these three or four 199
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.