Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2011, Qupperneq 132

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2011, Qupperneq 132
132 Berydstning : Vilde hand forsøge (som hand oc var i den Forhobning om) at opfinde de Øer oc Lande/ diid til vare ubefiende/ eller nogen afvidste [...].55 Í íslenska og danska textabrotinu segir frá því að árið 1429 hafi borgari einn af ætt Columba frá Genúu á Ítalíu, er lengi hafði þjónað við hirð kon- ungsins á Spáni, farið þess á leit við konung að hann útvegaði sér nokkur skip og áhöfn svo hann gæti freistað þess að leita óþekktra eyja og landa. Í báðum textunum skýtur sama villan upp kollinum: ártalið 1429 í stað 1492 og styður það enn frekar að á íslensku sé þýtt úr dönsku. Til nánari glöggvunar á ferðalagi textans er hér birt annað textabrot úr sama verki: fyrst á íslensku, síðan dönsku, þýsku, ítölsku og latínu. Í öllum textabrotunum er sagt frá mannætum og háttalagi þeirra. öll hefj- ast þau á því að eyjaskeggjar kvarta undan yfirgangi nágranna sinna sem þeir kalla Canibalister, Canibali eða Canibalibus. Þá er sagt frá því að þessir Canibalister séu slæmar manneskjur sem ráðist á nágrannaeyjarnar, taki fólk til fanga, deyði og éti. Ungar manneskjur nema þeir brott og stríðala, þá er þeim slátrað og þær étnar. Eldra fólki slátra þeir strax og éta kjötið af því sem og hendur og fætur; það sem er óétið salta þeir niður og geyma. Ungar konur halda þeir til undaneldis, eldri konur eru hins vegar notaðar í erfiðisvinnu. Fyrsta textabrotið er á íslensku og úr handritinu JS 43 4to frá 1660[80]: Sem Colúmbús var nú ä þeirri Eÿ med sitt foolk, þä bärú landsmenn sig úpp fyrir honum, ad þeir liðe störan skada og ÿfrgäng af þvi fölke, sem kallast Canibalister, [hvornen] þær slæmú manneskiúr færi offt af sÿnú lande til þesara og annara, tæke foolk til fänga og deiddi, æte þad sÿdn, og hóndlúdú vid þad mÿskúnnarlaúst sem öargadÿr; þær úngú manneskiúr færdi þeir med sier og eldi þær, þar til þær være ordnar feitar, og slätrúdú þeim so sier til sælgiætis að ieta, gómlú fölke slätrúdú þeir strax snórúdú búrt inniflúm en kióted æti þeir so vel hendúr og fætúr, en þad þeir leÿfdú, sólltúdú þeir nidr og geimdú, únga kvennmenn hielldú þeir til þess ad eiga bórn, hver bórn þeir eirnin aflÿfúdú ad ieta, ongva kvennmenn vilja þeir ieta, en hafa þä til þess sem sagt er, gamlar konr brúka þeir til þrældöms og ervides.56 55 Hans Hanszøn Skonning, Geographia Historica Orientalis, bls. 760–761. 56 JS 43 4to, fol. 4r. ERLA ERLENDSDÓTTiR
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.