Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2012, Qupperneq 126

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2012, Qupperneq 126
í þriðja lagi, hverjar af þessum breytingum urðu varanlegar og hvaða spor skilja þær eftir sig í samtímalögum ? Margir mundu telja að svörin við þessum spurningum séu að miklu leyti sjálfgefm, en bein svör er erfitt að finna í fræðiritum. Til eru heilu bækurnar um forn lög sem minnast varla á trúarlög, þar eru lög Rómverja talin upphaf vestrænna laga. Það er helst fyrsta spurningin og þá aðallega fyrri hluti hennar sem nýtur vinsæida sem rannsóknarefni.3 Merkar fornleifar, t.d. bókasöfn á leirtöflum, hafa fundist í Sýrlandi, í rústum af borgunum Ebla4; Mari, Úgarit5; og Alalakh. Þetta er nyrsta svæðið í Kanaanslandi, þarna finnast textar sem minna á atburði Biblíunnar, en eru frá eldri tíma. Á tímanum fyrir stofnun Israelsríkis (um 1100 fyrir Krist) ríkir þarna fjölgyðistrú,6 æðstur guða er El, síðar fer Jahve (Yahve, YHWH) að koma inn í myndina.7 Lífsviðurværi fólksins er hjarðbúskapur og ræktun, en konungar ríkja í borgunum, a.m.k. af og til. Að öllu þessu leyti er ekkert ósamræmi milli fornleifafræðinnar og frásagna Biblíunnar. Kanversku þjóðirnar og ættbálkarnir eiga í stöðugum ófriði sín á milli og það er líka kunnugt úr Biblíunni. Hebrear voru kanversk þjóð sem samanstóð af 12 ættbálkum, þar af virðist Júda vera stærstur. Lengi framan af virðast þessir ættbálkar vera undir oki Filistea auk þess að berjast innbyrðis.8 9 En svo sameinast þeir með þeim hætti að allir ættbálkarnir 12 gangast undir sameiginlegt úrskurðarvald hins eina Guðs, Jahve. Sameinaðir sigra Hebrear svo Filistea, leggja undir sig Kanaansland og stofna Ísraelsríki. Eingyðistrúin er orðin til og verður ríkistrú ísraels.7,9 Frásagnir Biblíunnar af aðdraganda og stofnun Ísraelsríkis eru miklu mun nákvæmari en hliðstæðar frásagnir hjá öðrum þjóðum. 3 Edelman, D. V., 1996: The triumph of Elohim: from Yahwisms to Judaisms. Eerdmans, 262 pp.; Goodman, L. E., 1996: God of Abraham. Oxford University Press, xvii, 364 pp.; Klinghoffer, D., 2003: The discovery ofGod: Abraham and the birth ofmonotheism. lst ed. Doubleday, xvi, 348 pp. 4 Magnusson, M., 1977: The archaeology ofthe Bible lands, British Broadcasting Corporation 5 Smith, M. S„ 2001: The origins of biblical monotheism : Israel’s polytheistic background and the Ugaritic texts. Oxford University Press, xviii. 325 pp. 6 Sommer, B. D„ 2009: The bodies of God and the world of ancient Israel. Cambridge University Press, xv, 334 pp. 7 Moor, J. C. d„ 1990: The rise ofYahwism: the roots of Israelite monotheism. Bibliotheca ephemeridum theologicarum Lovaniensium ; 91, Leuven University Press, xii, 320 pp 8 Davies, P. R. and J. Rogerson, 2005: The Old Testament World, Second Edition, T&T Clark International. 9 Noort, E„ J. v. Ruiten, and J. C. d. Vos, 2009: The land of Israel in Bible, history, and theology-. studies in honour of Ed. Noort. Brill, xvii, 471 pp. 124
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.