Tímarit Máls og menningar - 01.03.2017, Page 41

S t y t t i n g a r
TMM 2017 · 1 41
tungumeúl lentsens ekke heve etre sérhljóte en het mergnote E-hljót: tet
skelte vere bunkturenn ever e-et, og være teú sterve henner loket.
Tel et gere lenge sege enn stettre kebbte lentsmenn ser lett ebbvet et ser-
hljeter tengemelsens vere ne etens eenn. Tvert e mete melte teer breetengem
tessem mjeg bet eg levete sterv nevnterenner; tengemelet vere ne sveegjen-
legre eg metverelegre en eter, eg hegsen teerre sjelvre em leet streemle-
nelegetri. Tve seje teer ekkert tve tel vererstete et reme enn vreker tel, ebne
hegsenem senem enn vrekere reme ennen tengemelsens met tve et keste bert
etervem stevkrekem. M get veret, N mente tege. G get semeletes veret, ente K
mere en neg. Te vere R ellsentes etervt, ter sem L gete kemet e stet tess. H og
J mette leke hverve, en tess et nekket keme e stetenn.
Tet velt tve el et eene stevel tengenelsens vele selletenn E ek senletelnel B, K,
L, N, S, T ek V. Ellt kekk tette eens ek e seke, en tess et nekker ventenel kene
ebb. Ek benenkelnel sen sbeletest nettest e ebbbekkenke veeskenne ennvete
lentsens. Leteventel lentsens vele estenektel, et ekke se nennst e blentele-
stettena ek blevelkelesentel. Enegtestel ellle vele te letenenn lekesens, sen
sbeletu net stettenken tessen velkel vel.