Gripla - 2019, Blaðsíða 268

GRIPLA268
Alldar Saungur
Texti handritsins JS 229, 8vo
Toon: Gled þig guds sonar brud
1.
Wppwek þu mꜳled mitt,
minn gud hlioodfæred þitt,
lꜳttu þess streijnge standa,
med stillijng heijlags anda,
so hafne eg hiegöma æde,
enn huxe um andleg giæde.
2.
A þinn eijngietinn son,
óll er mijn tru og won,
hann gledur mitt gied og sinne,
gleijmer eij sꜳlu minne,
hef eg eij annad hæle,
þuij heijmur er sorgarbæle.
3.
Lioned þuij leijkur sier,
wid lómbenn drottens hier,
dufunne fꜳlkinn fargar,
þꜳ flijgur hun sier til biargar
hanarner heijmsins stꜳta
enn hænu ungarnir grꜳta.
4.
Haffruenn86 hleipur ær,
þꜳ herrann gijuna slær,
er hun ad dansa og dilla,
enn drekinn gamle ad spilla
sifiadar meijar sitia
seijnt will brudgumenn witia.
86 Haffruenn: svo 229 en í öðrum handritum hoffrúin.
5.
Mióg lijtel miskun siest,
menn, hafa kiærleijks brest,
okur og ötru kallda,
aungwar sinder þo hallda,
allfꜳer aumum skeijta,
sem ólmusunnar leijta.
6.
Soolinn guds siest nu bleijk,
sem gull þad liggur i reijk,
blömstur og ꜳlfur allar,
eijns fóllt og gamler kallar,
ꜳr huórt ber ꜳnaud strꜳnga,
ófugt will margt frammgꜳnga.
7.
Nu dregur fiuk og frost,
ur fienade allann kost,
urkomur ijs og sniöar,
ooꜳr til lands og siooar,
sumarid sem menn kalla,
siꜳst nu fuglarner walla.
8.
Allt hafde annann röm,
ꜳdur i pawadöm,
kiærleijkur manna ꜳ mille,
margt foor þꜳ wel med snille,
Jsland fieck lofid leijnge,
liött þo hier margt frammgeijnge.