Réttur


Réttur - 01.01.1951, Qupperneq 123

Réttur - 01.01.1951, Qupperneq 123
RÉTTUR 123 og verið gert fyrr. En það hefur örvað og eggjað vora þjóð. Engir eru henni nú kærari en þeir foringjar hennar, sem létu lífið fyrir erlendri böðulshendi eða mótmæltu í nafni hennar erlendu hervaldi og ofbeldi. Það er einnig unt að komast alllangt í því að spilla þjóð vorri. Einkum er þeim þar hægt um vik, sem ráða mestöllum auð hennar og áróðurstækjum og njóta auk þess erlendrar aðstoðar og fjár- hjálpar til þess spillingarverks. Það hefur einnig áður tekizt um tíma að telja þjóð vorri trú um að þeir, sem blóðsugu hana væru að bjarga henni og að hún gæti ekki lifað án böðla sinna, unz svo var komið að mörg af landsins börnum bændu sig undir kjafts- höggum hins erlenda valds.* „Öllum hafís verri er hjartans ís, er heltekur skyldunnar þor ....“ En að lokum sigraðist þjóð vor einnig á því andlega helsi. Og'svb mun fara enn. En hitt verðum vér íslendingar að gera oss ljóst að hættan frá ameríska auðvaldinu er meiri en af Dönum áður. Þeir menningar- snauðu milljónamæringar, hjartalausu hervaldsdýrkendur og miskunnarlausu múgmorðingjar, sem drottna yfir Bandaríkjaþjóð, munu einskis svífast gagnvart oss íslendingum, ef vér ekki sjálfir beitum allri vorri orku, viti og menningaryfirburðum vorum yfir þá, til þess að halda þeim og erindrekum þeirra í skefjum. Það er eyðing lands og þjóðar, sem yfir vofir, ef ekki er veitt allt það, viðnám, sem vér megnum gegn yfirgangi hins ameríska auðvalds á íslandi. En þótt dómsmálaráðherrann ræki nú það hlutverk er hirðstjórar eða höfuðsmenn höfðu forðum, þá ber þess að gæta að slíkir embættismenn eru fyrst og fremst notaðir sem svipa á landslýð- inn, til þess að píska út úr honum arðinn af striti hans, en sá arður rennur síðan til þeirra, er á svipunni halda. Hlutverk dóms- málaráðherrans verður því það að vera sameiginleg svipa íslenzku * Aldrei sukku íslenzkir menn þó áður svo djúpt að gera samn- ing við erlenda þjóð um að boða þjóð sinni þýlyndi, eins og vald- hafarnir nú gerðu með Marshallsamningnum 9. gr.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.