Menntamál


Menntamál - 01.09.1964, Qupperneq 57

Menntamál - 01.09.1964, Qupperneq 57
MENNTAMÁL 51 þeirrar aldar í Mið-Evrópu, svo sem Rousseaus, Pestalozzi, Basedows o. II. Ymsir valdamiklir menn í Danmörku, bæði í veraldlegum og andlegum efnum, taka nú að beita sér lyrir því að komið verði á almennum endurbótum á fræðslu almúgans. Biskupar, prestar og stórbændur og ýmsir for- ráðamenn þjóðarinnar lögðu hönd á plóginn. Má þar til nefna þá bræðurna Jóhann og Kristján Reventlow, sem báðir voru greifar, miklir búhöldar og höfðu stofnað skóla í greifadæmum sínum. Enn fremur Schimmermann greifa, síðar forsætisráðherra í Danmörku, Balle Sjálandsbiskup — þann er samdi kverið, er tók við af Ponta —-. Þessir menn og fleiri komu því til leiðar, að konungur skipaði sjö manna nefnd árið 1789 til þess að athuga og gera tillögur um fræðslu barna í landinu. Allir framangreindir menn voru meðal þeirra, er konungur skipaði í nefndina, og var Schim- mermann greifi skipaður formaður nefndarinnar. Þegar skólamálanefnd þessi hafði starfað í 10 ár, skilaði hún bráðabirgðatillögum til konungs, en ýmsum í ríkisráði konungs þótti sumt í tillögum þessum þurfa nánari athug- unar við, svo sem ákvæði um það, hvað kenna bæri í hverri námsgrein, um aga, um kostnað við skólahaldið og þá eink- um vegna bygginga skóla, um menntun kennara o. 11. Nefnd- inni var síðar lalið að halda áfram störfum sínum, en hvort tveggja var, að sumir nefndarmanna, sem fyrst voru skip- aðir, voru kallaðir til annarra starla í þágu ríkisins, og aðrir hurfu af sjónarsviðinu, svo að skipa varð nýja menn í þeirra stað. En Kristján Reventlow var ennþá mesti áhrifamaður í nefndinni, og þótt Balle biskup hætti þar störfum, gætti áhrifa hans lengi í þessum málum. Þá ollu viðhorf þau, er skiipuðust í Evrópu, þegar Napóleon kom til vakla, allmikl- um töfum og breytingum á viðhorfi manna og þó einkum, þegar ráðizt var á Kaupmannahöfn 1807. Reventlow greifi kom því til leiðar, að sendir voru menn til annarra landa í Evrópu til þess að kynna sér skólamálin þar og þá eigi sízt, hver áhrif Pestalozzi hafði haft á gang skólamála í álfunni.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Menntamál
https://timarit.is/publication/376

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.