Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1938, Qupperneq 26

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1938, Qupperneq 26
21 tiðum séu grunnfærir og litlir hugsjónamenn, en svali sér á þvi að láta hendur standa fram úr ermum og láta eitthvað ganga undan sér. Þeir eru því oft hinir mestu athafnamenn og geta látið mikið og gott af sér leiða. En þar er komið að hinni hliðinni, liversu þröngur eða víður verkahringur mannsins er og' andlegur sjóndeildar- hringur, og liver sú lífshugsjón er, ef liún er nokkur, sem hann lifir lífi sínu fyrir. Menn, sem lifa lífi sínu meira eða minna liugsunarlaust, lifa svo að segja frá liendinni til munnsins, Iiugsa ekki um mikið annað en að hafa í sig og á, en setja lifi sínu ekkert æðra eða fjarlægara takmark; þeir eru ekki mjög mikið ofar skepnunum, sem híta grasið á jörðinni. Fjölskvldumaðurinn, sem er vakinn og sofinn í því að hafa ofan af fvrir sér og sínum og koma hörnum sínum til manns, er allmiklu ofar, en getur þó hæði verið aðsjáll og harðskiptinn við aðra út í frá. Þá eru þeir menn, sem taka þátl í stjórnmálum og herjast með einliverjum flokki eða stétt manna; þeirra sjóndeildarhringur getur orðið nokkuð víðari og starfssvið þeirra stærra, en þó geta þeir einnig verið ærið einsýnir og þröngsýnir, flæktir flokksviðj- um eða hlindaðir af hagsmunamálum sinnar eigin stéttar. Þá eru þeir, sem sagðir eru herjast fvrir hagsmunamál- um lands og þjóðar; þeir kunna að liafa enn víðari sjón- deildarhring og að bera skyn á margt, er að landsmálum lýtur og almannaliag, en ekki er sagt nema eigingirnin, metnaðurinn og valdafíknin reki þá til að vasast í þessu. Stjórnmálamenn, sem óháðir eru öllum flokkssjónarmiðum, en berjast fyrir heill og hamingju alþjóðar, eru næsta sjald- gæfir. Þá eru þeir menn, sem berjast fyrir einhverjum fram- faramálum á sviði athafnalífsins, í uppeldismálum, listum og vísindum; þeir geta oft sýnt sig að brennandi áhuga og einlægni i barátlu sinni, en þeim eru oft mislagðar liendur um framkvæmd áhugamála sinna. Svo eru loks mannvinirnir og þeir, sem lielzt hugsa um eilífðarmálin. Þeir eru eins og flestir aðrir, sínum annmörkum liáðir, en hugsa oft, að þeir hafi höndlað allan sannleikann út frá sínu þrönga og ofl einskorðaða trúarsjónarmiði. En hvort sem nú farið er um þetta fleiri eða færri orðum, þá er það augljóst mál, að sjálf mannsins og sjóndeildar- hringur hlýtur að hækka nokkuð og stækka eftir því, hversu víðfeðmin lífsliugsjón hans er, og að tilkall það, sem lnig-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.