Skagfirðingabók

Ataaseq assigiiaat ilaat

Skagfirðingabók - 01.01.2016, Qupperneq 12

Skagfirðingabók - 01.01.2016, Qupperneq 12
SKAGFIRÐINGABÓK 12 hafinn. Króksarar settu heypoka í glugga til að bægja kuldanum frá og fjölskyldur sváfu þétt til þess að hafa hita hver af öðrum. Um haustið sáu Skagfirðingar bjarma fyrir Kötlugosi á suðurhimni. Svo lauk stríðinu 11. nóvember 1918, en hér heima var áfram tíðindasamt. Landið fékk fullveldi 1. desember 1918, en hátíðarhöld voru í skugga spænsku veikinnar sem drap fjölda fólks í Reykjavík, en barst ekki norður í land. Erlendis var ekki atvikalaust. Tyrkjaveldi leið undir lok, nýrri skipan var skellt yfir Miðausturlönd, en hér heima vakti meiri athygli aftaka keisarafjölskyldunnar í Rússlandi og stofnun Sovétríkjanna. Það teygði anga sína heim á Krók, nokkrir ungir menn eygðu þar sitt draumaland. Á þessum misserum var Haraldur Júlíusson að velta framtíðinni fyrir sér. Hann átti 20 kindur sem hann hafði keypt sér, eitthvert sparifé hefur hann hugsanlega átt eftir árin hjá Kristni P. Briem, en það dugði engan veginn til þess að ýta verslun úr vör. En hann var einbeittur og hugsaði skipulega. Hann seldi ærnar sínar fyrir 2.000 kr. sem þótti gott verð. Hann bætti sparnaði sínum í púkkið og sló lán norður á Akureyri upp á gamlan kunningsskap, m.a. hjá fyrrum vinnuveitanda sínum, Karli Schiöth, og Axel bróður hans, bakarameistaranum. Það segir nokkuð um manninn að hann naut lánstrausts hjá gömlum vinum sínum þótt þeir hefðu naumast séð hann um nokkurra ára skeið, jafnvel þótt fyrirhugaður rekstur væri áhættusamur í meira lagi. „Ég var mikið heimskaður af mörgum að selja ærnar. Sumum fannst þetta líka oftrú á framtíðina að ætla sér að setja upp verzlun, sögðu sem var, að þær væru nógar fyrir“ segir Haraldur í viðtali við Björn Daníelsson á hálfrar aldar afmæli verslunar sinnar. Næsta hús norðan við Briemsbúð var Bræðrabúð – hún brann 1941 í seinna stríði og ekki hefur verið byggt á lóðinni síðan; búðargrunnurinn var lengi sýnilegur. Þar fyrir utan var Baldur, gamli barnaskólinn sem svo var kallaður eftir að skólinn fluttist næstum suður að kirkju 1908, stendur þar enn gegnt kirkju og Gamlaspítala. Baldur var timburhús, reist 1881. Gísli Guðmundsson keypti það þegar skólahaldi lauk þar og seldi veitingar og jafnvel gistingu. Þetta hús Baldur, Aðalgata 22, húsið sem Haraldur keypti af Gísla Guðmundssyni 1919 og opnaði þar verslun.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200

x

Skagfirðingabók

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skagfirðingabók
https://timarit.is/publication/1154

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.