Milli mála - 2018, Qupperneq 26

Milli mála - 2018, Qupperneq 26
AVÓKADÓ OG MAÍS 26 Milli mála 10/2018 Anglería í enskri þýðingu Richards Eden.84 Orðið kemur fyrir með rithættinum maizium eins og í latneska frumtextanum en hefur alla jafna verið ritað maize frá árinu 1585.85 Á svipuðum tíma kemur orðið fyrir í hollenskum textum.86 Í dönsku lesmáli frá seinnihluta 16. aldar og frá 17. öld koma fyrir heitin tyrkisk korn og indiansk eða indisk korn87 sem gefur vís- bendingu um að afurð maísplöntunnar hafi verið mönnum kunn í Danmörku á þessum tíma. Elstu dæmi þessara heita er að finna í ýmsum þýðingum, vísinda- og náttúruritum, en auk þess koma þau fyrir í orðabókum og alfræðiritum. Í orðabókarhandriti Matthiasar Moth frá aldamótunum 1700 er til dæmis tyrkisk korn og tyrkisk hvede.88 Og Kalkar tiltekur indisk korn, tyrckesk ru og indiske-korn í orðabók sinni.89 Líklegt má telja að mahis hafi borist í dönsku úr þýsku á fyrri hluta 17. aldar en elsta dæmið um orðið kemur fyrir í prentaðri bók frá 1641 sem Hans Hansen Skonning,90 prentari og hringjari í Árósum, tók saman úr ýmsum þýskum bókum og skrifum frá 16. öld og byrjun 17. aldar, eins og hann getur um verki sínu. Í bók Hansens Skonning, í kafla sem fjallar um frumbyggja í Nýja heiminum, stendur meðal annars að mays sé „it slags fruckt“ (544) og á öðrum stað í bókinni er sagt frá því að frumbyggjar búi til kökur úr „Mays (it slags korn)“ (534). Á fyrsta áratug 18. aldar koma orð- myndirnar maitz og mais fyrir í ferðasögum og verkum þýddum úr ensku og frönsku; núverandi ritháttur orðsins er svo majs en elsta 84 Peter Martyr, Decades of the New World of West India, London, 1555. 85 OED. 86 GWNT = Groot Woordenboek van de Nederlandse Taal, ritstj. Dirk Geeraerts Ton den Boon, Utrecht/ Antwerpen: Van Dale Lexicografie, 2005. 87 ‚Tyrkneskt korn‘, ‚korn frá Indíum‘. Kornið var kennt við það sem menn héldu vera upprunaland þess. Í Tyrklandi kallast maísinn aftur á móti egypskt korn. Sjá Nesrin Karavar, „Alimentos comu- nes desde Latinoamérica a Turquía“, ritstj. Erla Erlendsdóttir, Emma Martinell og Ingmar Söhrman, De América a Europa, bls. 350. 88 Matthias Moth, Moths Ordbogen. Historisk ordbog ca 1700, København: DSL, https://mothsordbog. dk [sótt 15. desember 2018], s. v. tyrkisk. 89 Otto Kalkar, Ordbog til det ældre danske sprog (1300–1700), København, 1881–1907, https:// kalkarsordbog.dk/ [sótt 15. desember 2018], s. v. indisk, tyrcesk. 90 Hans Hansen Skonning, Geographia Historica Orientalis. Det er Atskillige Østerske Landis oc Øers / met deß Folcis Beskriffvelse: Nemlig / Tyrckers / Jøders / Grækers / Ægypters / Indianers / Persianers / oc andre flere Landskabers underlige Sæder / Tro / Religion / Lower oc selsom Lands Maneer, Århusz, 1641.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Milli mála

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Milli mála
https://timarit.is/publication/1074

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.