Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1970, Qupperneq 143

Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1970, Qupperneq 143
141 1970 ótvírætt til geðklofa (schizophreniu), hins vegar er heldur ekki hægt að útiloka „kroniska borderline schizophreniu simplex“, þar eð S. er áberandi schizoid (innilokaður), sljór og tilfinningagrunnur. Hið annarlega uppeldi sem skotspónn geðvillts, drykkfellds, ofbeldis- sams föður og afskiptaleysi móður [hafa síður en] svo bætt meðfædda skapgerðargalla S. eða auðveldað honum eðlileg tilfinningatengsl við annað fólk, og gæti það í sjálfu sér verið nægileg orsök tilfinningasljó- leika hans og annarra einkenna, sem að ofan hefur verið getið. Hvað síðustu árásir S. snertir, virðast þær hafa verið gerðar af yfir- lögðu ráði, er geðtengsl hafa verið eins góð og þau hafa fengizt við hann, jafnframt því sem hann hefur verið á talsvert háum lyfjaskömmt- um nokkurn tíma. Niðurstaða: S. S-son telst því vera lítt gefinn og geðvilltur og kleyfhuga mann- gerð og tilfinningasljór, maður, sem frá fyrstu æsku hefur komizt upp á að berja vilja sinn í gegn, hvað sem hver segir, og hefur enga aðlög- unarhæfileika eða greind til þess að sætta sig við annað. Á pörtum kann hann að nálgast psykotiskt ástand, eins og sjá má hjá ýmsum geðvilltum mönnum. Ekkert bendir óhjákvæmilega til þess, að oíbeldis- verk það, er hann vann á móður sinni, hafi verið unnið í geðsjúku ástandi, og annað ofbeldisverk, er hann síðar hefur unnið, var glögglega undirbúið og af ásettu ráði. Telst því ekki ástæða til að úrskurða hann ósakhæfan.“ MáliS er lagt fyrir læknaráð á þá leið, að óskað er álits læknaráðs á niðurstöðum nefndra læknisfræðilegra gagna. Tillaga réttarmáladeildar um Ályktun læknaráðs: Samkvæmt niðurstöðum þeirra tveggja vottorða um geðheilbrigði ákærða, sem fyrir liggja, virðist leika vafi á, hvort telja beri hann sak- hæfan eða ekki. Samkvæmt fyrra vottorðinu er ákærði talinn haldinn meiri háttar geðveiki (psychosis, schizophrenia simplex), og þess vegna talið, að hann hljóti að vera ósakhæfur, án þess að fram komi, hversu rækileg könnun hafi farið fram á hugarástandi ákærða, er hann framdi verknaðinn. Samkvæmt síðara vottorðinu, sem er mjög ítarlegt, er ákærði ekki talinn geðveikur, heldur geðvilltur af kleyfhuga manngerð, lítt greindur og tilfinningasljór. Eins og fram kemur í þessu vottorði, getur greining slíks ástands frá schizophrenia simplex verið mjög erfið og er raunar með erfiðari mismunagreiningum, sem gera þarf í geðlæknisfræði. 1 hvorugu tilvikinu er um nokkra einhlíta meðferð að rseða á núverandi þekkingarstigi og framtíðarhorfur í báðum tilvikum slæmar, en öllu lakari þó samkvæmt greiningu síðara vottorðsins. Mis-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Heilbrigðisskýrslur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Heilbrigðisskýrslur
https://timarit.is/publication/1524

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.