Studia Islandica - 01.06.1941, Qupperneq 90

Studia Islandica - 01.06.1941, Qupperneq 90
88 orð munu og tæplega vera tekin upp úr íslenzku, heldur einhverju nágrannamálanna, þar sem öll þessi orð eru notuð (édredon, er kemur fyrst fyrir um 1700, raun tekið úr eldri nýháþ. ejderdun). Líkt gildir í læknamáli um bradsot (bráðasótt, bráðapest), sem er tekið upp úr dönsku, ski (skíði, skíðaíþrótt), sem er tekið upp úr norsku. En auk þessara orða koma fyrir allmörg orð í frönsku, sem eru úr norrænu og hafa komizt inn með nor- rænum víkingum þeim, er herjuðu í Frakklandi á 9. öld og síðar fengu (911) að léni fylki það, sem nefnt er enn Normandie. Víkingar þessir notuðu sitt eigið mál, er smámsaman samlagaðist franskri tungu, máli íbúanna, er fyrir voru. Allmörg orð úr þessu máli hafa lifað í frönsku fram á þenna dag. Þessi orð eru norræn að upp- runa, orð hins sameiginlega máls allra Norðurlanda, er lifa áfram í frönsku, ummynduð og aflöguð samkvæmt eðli franskrar tungu, hafa einnig horfið eða breytzt í öðr- um Norðurlandamálum, en lifa• enn i islenzku. Þau eru því nefnd hér íslenzk tökuorð í frönsku, bæði af því, að þau voru notuð á íslandi í upphafi landnáms íslands og hafa lifað á Islandi fram á þenna dag. Aðrir myndu nefna þau norræn tökuorð í frönsku. Saga Normanna, er herjuðu á Frakkland á 9. öld, hefir verið rituð m. a. á dönsku.1) Vík- ingar þessir fóru upp eftir Signu árið 841, síðan á árunum 851—862 og herjuðu víða á næstu árum, t. d. í París 885 og næstu ár þar á eftir, í Loire og Garonne og öðrum hér- uðum allt fram undir aldamótin 900. Árið 911 fékk Göngu- Hrólfr Normandí að léni fyrir sig og afkomendur sína, allt 1) Sbr. t. d. Georges Bemard Depping: Histoire des expéditions maritimes des Normands, et de leur établissement en France au dixiéme siécle. Ouvrage couronné en 1822 par l’Aeadémie royale des inscriptions et belles-lettres. Tome I—II. Paris 1826. Joh. Steenstrup: Normannerne. Köbenhavn 1876—1882. I—IV. H. Prentout: Études sur quelques points d’histoire de Normandie. Caen 1929, 104 bls. (um sögu Rúðuborgar og Ríkarð II., hertoga í Normandí 996—1027).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Studia Islandica

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Studia Islandica
https://timarit.is/publication/1542

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.