Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1985, Blaðsíða 111
103
substantiv og eventuelt adjektiv, med omsyn til tempus, tal, modus og
diatese når det gjeld verb.
6) Ein del avvik mellom tekstene let seg ikkje utan vidare innordna
i desse typane. I somme høve kan ei tekst ha ei nokså fri omskriving
som kan dekkja fleire av dei nemnde varianttypane på ein gong. Det
kan sjølvsagt og i somme høve vera ei skjønssak kva ein skal ta med
som variantar. Dette gjer at når eg gjev opp tal på variantar, så er
ikkje det tal som gjer krav på å vera heilt eksakte. Hovudsaka er at eg
har freista å gjera utvalet så konsekvent som det var praktisk mogeleg,
og eg trur at oppgåvene mine gjev eit tilnærma rett bilete av tilhøva.
ANALYSE AV MATERIALET
Del I
Kan nokor av desse tekstene vera ætta frå ei av dei andre?
For å finna ut dette vil vi sjå etter om kvar tekst for seg har så mange
og klåre avvik frå alle dei hine tekstene at ho ikkje kan vera opphav til
nokor av dei.
I tillegg til dette kjem sjølvsagt daterings-kriteriet, som reint all-
ment seier at ei yngre tekst aldri kan vera opphav til ei eldre. Men i
vårt tilfelle vil det verta klårt at ein kan hjelpa seg utan bruk av
dateringskriteriet.
A mot B=C=D (A føre parentesteiknet, BCD etter) 15 døme
915’ 14, 23, 32 undir fotum trobnir] fyrir allra åtroda (D åtrobi)
9 1 6, 15 , 24, 33 kirkju] kirkjunnar
916' 15, 24, 33 merkir] merkja
926, 15’ 23, 33 kirkjuna] kirkju
929, 18, 26, 36 spnghuss ok kirkju] kirkju ok spnghuss
934-5, 13, 22, 31 sy£ sem tengir] svå samtengir
946- 14- 23- 33 ræfrit] ræfr
946, 14’ 23> 33 kirkjunni] kirkju
946, 15, 23-24, 33 vjg élum ok skurum] vib regni
947’ 16, 25’ 34 kirkjunni] kirkju
962, n’ 19, 29 eba] ok
973 4, 12‘13' 21-22> 30-31 elska gubs ok nåungs] gubs elska (B elsku) ok nåungs
1001' n> 20, 29 skammask] skammisk
1013, 12, 2i, 29 meQan vér ,ifum] +
1039 - 1041, 10318, 27’ 36 ibranartårum] 1 tårum