Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1985, Blaðsíða 143
135
ske opphav ikke er dratt i tvil.4 De norske dragene i hs. kan da best
forklares ved at skriverne har vært norvagiserende.5
Karakteristisk for Sverris saga, Bgglunga sggur og Håkonar saga i
Eirspennill er at teksten er forkortet og sammendratt. Eirspennill tar i
det hele tatt ikke med slikt som leseren med god vilje kan tenke seg til
selv: refleksjoner som hovedpersonen gjør, motiveringer for handlin-
ger, forklaringer om formålet med en handling, og om den ene eller
andre sideomstendighet osv. Den interesserer seg bare for resultatet,
det tørre faktum. Den bryr seg ikke om overganger og skyr alle om-
svøp - stilen er ordknapp, så den titt biir kantet.6
Finnur Jonsson hevder at Eirspennill (den delen som hånd 2 har
skrevet,) er en “tro afskrift (bortset fra fejlskrivninger, overspringel-
ser og deslige) af en original, hvor teksten helt i gennem var bearbej-
det på en ensformet måde. For istandbringeren af denne var det om at
gøre at få en i det hele god og læselig tekst, men for at spare tid og
ulejlighed har han forkortet og sammendraget den, hvor det uden
skade kunde ske”.7
Jeg kan ikke se at Finnur Jonsson har gitt noen begrunnelse for
hvorfor teksten skulle være blitt forkortet allerede i hånd 2’s forelegg.
Etter mitt skjønn er det ikke noe i veien for å anta at hånd 2 selv har
stått for forkortingene og sammendragingen. Det er heller ikke nød-
vendig å regne med at han har hatt for seg et samlehandskrift med de
tre nevnte kongesagaene; han kan meget vel ha skrevet av etter tre
separate forelegg.
Enkelte av utelatingene og endringene i Sverris saga i Eirspennill er
tydeligvis gjort i en annen hensikt enn bare den å skape en kortere
tekst. Siktemålet må ha vært å rydde bort eventuell tvil på at Sverre
virkelig var av kongelig byrd.
Før jeg går nærmere inn på eksemplene i hs., vil jeg si et par ord om
min arbeidsmåte. Jeg har jamført beleggene i Eirsp. med parallellste-
4 “Islandsk bogeksport til Norge i middelalderen”. MM 1979, s. 9.
5 Ibid., s. 13. Se ellers Jonna Louis-Jensens fyldige oversikt over nyere Eirspennill-
forskning i Kongesagastudier (Bibliotheca Arnamagnæana. Vol. XXXII, København
1977), s. 21ff.
6 Gustav Indrebø har gitt et oversyn over de viktigste forkortelsene og utelatelsene i
sin utgave av Sverris saga. Kristiania 1920, Innleiding, s. XXX ff. Jfr. også Finnur
Jénsson i Eirspennill, Fortale, s. XXI ff.
7 Fortale, s. XXIV.