Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 16

Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 16
14 hefur það í för með sér, að flytja þarf verksmiðjuframleidda hluti langar vegalengdir, svo að þeir nái til nægilegra stórra markaða til þess að gera f jöldaframleiðslu þeirra hagkvæma. Flutningskostnaður er svo mikill, að sá vinnusparnaður, sem fæst, ést oft algerlega upp. Slík verksmiðjuframleiðsla er þar að auki ógerleg fyrir markað, þar sem um er að ræða ólík veðursvæði, allt frá hálfgerðri heimskautaveðr- áttu til hálfgerðrar hitabeltisveðr- áttu, og þar sem í gildi eru and- stæðar byggingarreglur í hundraða tali. Slík verksmiðjuframleiðsla verður þannig ógerleg, vegna þess að hagkvæmni verksmiðjufram- leiðslunnar krefst samhæfingar og stöðlunar. Og það kemur fleira til. Þegar talað er um verksmiðjuframleiðslu húsa og húshluta, er um að ræða hluti, sem eru kannski alls ekki þess virði, að þeir séu verksmiðju- framleiddir. Húsgrindin kostar tæp 20 °/o af heildarkostnaðinum, allt hitt fer í innréttingar, þjónustu á byggingarstað, leiðslur og tengsl við vatn, skolp, rafmagn o. s. frv., grunn, lóð og undirbúning lóðar og kostnað við húsbyggingalán. Og það er ekki hægt að verksmiðju- framleiða lóðir, húsgrunna, vegi né trjágróður. Verksmiðjuframleiðsla húsgrind- arinnar, sem senda þarf alllanga leið frá verksmiðju til húsgrunns, getur sparað um 10% af kostnað- inum við húsgrindina eða með öðr- um orðum 2% af heildarkostnaði byggingarinnar fullgerðrar. Á hinn bóginn v|erður kannski ekki um ÚRVAL neinn slíkan sparnað að ræða, ef eitthvað fer úrskeiðis í hinni flóknu keðju. Fyrir nokkrum árum var full- gerð bygging í norðanverðu New Yorkfylki, en þar eru mjög óhag- kvæm veðurskilyrði hálft árið og hræðileg hinn helming ársins. Þetta var ósköp venjuleg bygging, alger- lega unnin á byggingarstaðnum. Húsbyggjendur tóku á leigu upp- blásanlegan „tjaldhimin", blésu hann upp, þannig að hann huldi vel grunninn og næsta nágrenni hans og byggðu síðan húsið „innan- húss“ í vissum skilningi. Þar glat- aðist ekki ein mínúta vegna slæms veðurs og' engin efnisögn vegna frosta, snjókomu né rigningar, ekki heldur minnsti málningardropi vegna raks yfirborðs. Eftir að bygg- ingunni hafði verið lokið á met- tíma, var loftinu bara hleypt úr „tjaldhimninum" og hann sendur til eigandans, sem leigði hann síð- an næsta skynsama viðskiptavini. Þessi atburður er mjög þýðing- armikill í augum þeirra, sem nokk- urn tíma hafa byggt eitt eða ann- að. í augum þeirra kann sú hug- mynd, að reisa byggingu inni í risavaxinni „útungunarvél", að verða miklu þýðingarmeiri nýjung í byggingartækni í Bandaríkjunum en nokkur nýjung á sviði staðlaðrar verksmiðjuframleiðslu húsa og hús- hluta. Borgir eru nauðsynlegar, eigi siðmenningin að halda velli. Það er staðreynd, að slík sam- skipti og tengsl, sem hafa aðeins
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.