Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 27

Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 27
ÓRÁÐNAR GÁTUR KEOPS PÍRAMÍTANS 25 píramítans, rúma 40 metra yfir jörðu. Eini inngangurinn er höggv- inn í 13. þrepið á norðurhliðinni, í tæplega 17 metra hæð. Hann er hulinn bak við færanlegan kalk- stein. Er Keops lagður til hinstu hvíiu í píramítanum? Árið 820 braust egypski kalífinn Abdullah A1 Ma- mun inn í Keopspíramítann, í leit að vísinda- og stjarnfræðihandrit- um, sem að sögn áttu að vera geymd þar, ásamt undarlegum málmi, sem ekki ryðgaði, og gleri sem hægt var að beygja án þess að það brotn- aði. Leynidyrnar þekkti hann ekki, en menn hans hjuggu einfaldlega göng gegnum steininn rétt ofan við jörð. Þegar þeir voru komnir um það bil 30 metra inn brutust þeir inn í ganginn, sem lá að litla klef- anum, en þar fundu þeir aðeins erjótmulning og ryk. Þá leituðu þeir upp og komust inn í gane, sem liseur upp píramítann. Hann var lokaður með granítbjar.ei, en þeir brutu sér leið framhjá því gegnum miúkan kalksteininn os komust inn í göngin, sem liggja í drottningargrafhýsið. Einnig það i'ar tómt svo þeir héldu áfram til konunesgrafhýsisins. Þar stóð mik- il kista gerð úr gljáandi, svörtu graníti. loklaus og ekkert lík. Og það er stærsta ráðgáta píra- mítans. Tu+ankhamon. sem var áhrifalítill höfðingi og dó 19 ára oð alrji'i. eft.ir að hafa aðeins ríkt í nín ár, tók með sér í gröfina rU-»orniii fjársióði. Margfalt meiri anfii hlvtur iafn voldncmr m o i r og Keops að hafa safnað á 23 ára stjórnartíma, og ætti hann að hafa einhverja ánægju af auðæfunum hinum megin, hlutu þau að vera grafin með honum. En bæði lík og fjársjóður er horfið. Árið 1763 fundu menn einn gang í píramítanum, frumstæða glufu, sem hlykkjast um það bil 60 m niður piramítann og endar í klefa- ganginum. Þessi gangur er örugg- lega höggvinn af verkamönnunum, sem settu graníttappann í göngin að hvelfingunni og drottninsargraf- hýsinu. Gegnum hann hafa þeir komist út og þar hefðu líkræningj- ar getað komist út með feng sinn. án þess að vera heftir af granít- bjarginu. Ení göngum annarra píra- míta, sem hafa verið rændir, eru enn í dag hillur frá gólfi til lofts, þar sem standa þúsundir kerja með þurrkuðum matvælum, en í Keops- píramítanum eru hillurnar tómar. Hvað er orðið af kerjunum? Og hvað er orðið að lokinu af kist- unni voldugu? Það er athygiisverður möguleiki að Keops hafi aldrei hvílt í píra- mítanum sínum. Falskar grafir, sem ræningjar eyddu tíma og kröft- um til að ræna, var mjög algenst. bragð hjá faraóunum. Ef til vili hefur píramítinn mikli aldrei ver- ið annað, og Keops ásamt öllum fiársjóðum sínum hefur verið lagð- ur á laun í gröf, sem ennþá er hul- in sandi. Óbekkt herbergi í píramítanum mikla? f Zosers tröpppupíramítan- um í Sakkara er neðanjarðarvöl- undarhús fjölmargra herbergia. en
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.