Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 49

Úrval - 01.09.1975, Qupperneq 49
AÐ GERA FYLKIÐ LÍFVÆNLEGT 47 „Þetta er sannleikur. Nýlega fór ég í tveggja tíma göngu um þjóðgarð- inn „Olnbogi djöfulsins“ í Oregon- fylki. Þar var fullt af fólki, en við fundum samt aðeins einn vindl- ingsstubb, eitt snifsi úr pappírs- þurrku og eina flöskuhettu!“ Jákvætt viðhorf almennings í Oregon til umhverfisverndar og áhrifamáttur hans á því sviði eru mjög athyglisverð. Meðan Alfred A. Hampson, lögfræðingur í Portland í Oregonfylki, var á ferðalagi í Evrópu, hreifst hann af því, að í mörgum löndum voru engin aug- lýsingaskilti meðfram þjóðvegun- um. Þegar hann kom heim, spurði hann: „Hvers vegna þörfnumst við þeirra hér heima?“ Upp frá þess- ari spurningu hans spratt svo „Ráð til verndar ferðamannaréttindum“, en það berst fyrir því, að bannað verði með lögum að hafa auglýs- ingaskilti meðfram þjóðvegum Oregonfylkis. Árangurinn af þeirri baráttu varð, að lög voru samþykkt, sem kveða svo á um, að 3600 aug- lýsingaskilti við þjóðvegi fylkisins skuli fjarlægð fyrir árslok. Don Willner átti sér stórkostleg- an draum eins og þeir Chambers og Hampson. Hann vildi, að nokkrar af hinum „ósnortnu" ám Oregon- fylkis yrðu verndaðar í hinni ósnortnu mynd sinni, straumhörð fljót með iðuköstum, sem fossa um gljúfur óbyggðanna. Sem fylkis- þingmaður fór hann fram á það við fylkisþingið árin 1967 og 1968, að vissir kaflar ánna yrðu yfirlýstir sem verndarsvæði vegna náttúru- fegurðar sinnar. Þegar fylkisþingið setti sig gegn áætlun hans, sneri hann sér til fólksins árið 1970 og átti frumkvæðið að fjöldahreyfingu þess, sem gerði það að verkum, að úrskurði fylkisþingsins fékkst hnekkt og uppástunga hans var samþykkt með 2 atkvæðum gegn hverju einu. Yfir 500 mílur af ám fylkisins hafa þannig hlotið vernd nú þegar, öll Minaáin og hlutar ánna Rogue, Illinois, Sandy, De- schutes, Owyhee og John Day. Hin stórfenglega strandlengja Oregonfylkis hefur einnig verið friðuð. í mótsetningu við Kalifor- níu, þar sem þrír fjórðu hlutar strandlengjunnar ofan aðfallsmarka eru lokaðir almenningi, er gervöll strandlengja Oregonfylkis, 262 míl- ur að lengd, opin almenningi allt upp að gróðurlínu, jafnvel einnig fyrir framan húseignir við strönd- ina. Þetta tryggir ótakmarkað leik- rými í þurrum sandi fyrir allan al- menning. Tveir fylkisstjórar gerðu þetta mögulegt. Sá fyrri, Oswald West að nafni, lýsti yfir þvj árið 1913, að strandlengjan væri „almennings- umferðarsvæði“. Hann lagði þann- ig bann við hefðbundnum rétti hús- eigenda til að girða af einkalóðir við ströndina alveg niður að aðfalls- mörkum. Og þegar bílahóteleigandi einn hélt því fram árið 1946, að hann ætti strandsvæðið fyrir fram- an bílahótel sitt, allt niður að að- fallsmörkum og girti það af fyrir gesti sína, lagði Tom Lawson Mc- Call fylkisstjóri sig allan fram til þess að knýja fram lagasetningu, sem bannaði mannvirki neðan
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.