Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1993, Qupperneq 7

Andvari - 01.01.1993, Qupperneq 7
Frá ritstjóra í ritstjórnargreinum Andvara í fyrra og hitteðfyrra var rætt um Bókaútgáfu Menningarsjóðs sem lögð var niður á árinu 1992. í stað hennar hefur verið settur á stofn nýr menningarsjóður, með þriggja manna stjórn sem ráðherra skipar, og er honum ætlað að veita styrki til menningarlegrar út- gáfustarfsemi. Enn er ekki séð hve öflugur sjóðurinn verður eða hvernig tekst til um styrkveitingar hans og verður að bíða reynslunnar í þeim efn- um. Petta mál er dæmi um það hvernig pólitíska valdið í landinu fer með op- inberar menningarstofnanir. Ríkisvaldið setur slíkar stofnanir á fót sam- kvæmt lögum, fargar þeim síðan, jafnvel án lagasetningar, og reisir nýjar á rústum þeirra. Allt er þetta gert samkvæmt því hvernig pólitískir vindar blása hverju sinni og lítt um það hirt hvaða afleiðingar slíkt hefur í menn- ingarlífinu þegar til lengri tíma er litið. Bókaútgáfu Menningarsjóðs mátti vel reka áfram ef vilji hefði verið fyrir hendi og gerðar yrðu umbætur á yfirstjórn hennar, enda kom í ljós að útgáfan átti fyrir skuldum og raunar töluvert fram yfir það. En stjórnarform á útgáfunni var glöggt dæmi um óheppileg áhrif þess að láta pólitískt kjörna nefnd, metnaðarlitla að því er oft virtist, og ábyrgðarlausa um fjármál, sjá um rekstur menningarstofnun- ar. Stjórnmálamenn eru jafnan ófúsir til að láta af hendi vald sitt til að deila og drottna á öllum sviðum. Sá skilningur hefur þó átt æ meira fylgi á síð- ustu áratugum að alþingi beri fyrst og fremst að setja stofnunum ríkisins lagaramma en láta síðan stjórnendur þeirra fá sem mest frjálsræði innan hans. Reynslan sýnir ótvírætt að menningarstofnanir dafna best án pólit- ískrar íhlutunar í innri mál þeirra. Stjórnendur verða að hafa vald og ábyrgð, enda tryggir það best að reksturinn sé í lagi. Hitt, að stjórnvöld grípi fram fyrir hendur forstöðumanna, eftir pólitískri valdastöðu hverju sinni, er vísasti vegurinn til að lama þá stofnun sem um ræðir og draga úr metnaði, frumkvæði og árvekni stjórnenda. Svo vill til að ég hef að undanförnu verið að kynna mér sögu einnar helstu menningarstofnunar þjóðarinnar, Ríkisútvarpsins. Það hefur starfað frá 1930 og saga þess er glöggur vitnisburður um réttmæti þeirrar skoðunar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.